Forskjell mellom versjoner av «NSB»
| (2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, | + | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etablert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler) samt drift og anleggelse av stasjoner og signalsystemer. 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget, og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, selskapet drev reisebyrå ([[NSB Reisebyrå]]) fra 1916 og eide ''Norsk Spisevognselskap (NSS)'' fra 1918, som drev jernbanerestauranter og spisevogner. |
| − | Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''[[Vygruppen|Vy]]''. I tillegg til | + | Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''[[Vygruppen|Vy]]''. I tillegg til hovedadministrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. [[Vestbanestasjonen|Vestbane]]- og [[Østbanestasjonen]]/[[Oslo Sentralstasjon]], lokomotivverksted i [[Bispegata]] 16, senere på Nyland ([[Nyland jernbaneverksted]]), i [[Lodalen]] ([[Dyvekes vei]] 2) og skiftestasjoner på [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og [[Alnabru stasjon|Alnabru]]. |
==== Nyere historikk ==== | ==== Nyere historikk ==== | ||
| − | I 1996 ble NSB delt i to selskaper, særlovsselskapet ''NSB BA'' fikk ansvaret for trafikkavviklingen, mens ''[[Jernbaneverket]]'' fikk ansvar for infrastrukturen og trafikkstyringen. Etter hvert ble NSBs virksomhet delt opp i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte). ''NSB BA'' beholdt fortsatt ansvaret for persontrafikken, mens selskapet ''Nettbuss'' (etablert 1996) fikk ansvar for busstrafikken, mens tre selskaper, alle etablert i 2001, ''CargoNet AS'', ''Mantena'' og ''ROM Eiendom'' fikk ansvar for henholdsvis godstrafikken, vedlikeholdet og eiendomsforvaltningen, deriblant alle stasjonene. I forbindelse med Jernbanereformen i 2017 ble all jernbanedriften satt ut på anbud, slik at ''NSB BA'' også mistet eneretten til å drive persontrafikk. Ansvar for togsettene ble skilt ut i et eget selskapet, ''Norske Tog'', og billettsalget ble skilt ut i selskapet ''Entur'' (begge etablert 2016). Som et resultat av alt dette, hadde det gamle selskapet''Norges Statsbaner'' i praksis opphørt å eksistere. Den gjenværende delen av det gamle NSB, som nå bare driver persontrafikk, fikk i 2019 navnet ''[[Vygruppen|Vy]]''. | + | I 1996 ble NSB delt i to selskaper, særlovsselskapet ''NSB BA'' fikk ansvaret for trafikkavviklingen, mens ''[[Jernbaneverket]]'' fikk ansvar for infrastrukturen og trafikkstyringen. Etter hvert ble NSBs virksomhet delt opp i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte). ''NSB BA'' beholdt fortsatt ansvaret for persontrafikken, mens selskapet ''[[Nettbuss]]'' (etablert 1996) fikk ansvar for busstrafikken, mens tre selskaper, alle etablert i 2001, ''CargoNet AS'', ''Mantena'' og ''ROM Eiendom'' fikk ansvar for henholdsvis godstrafikken, vedlikeholdet og eiendomsforvaltningen, deriblant alle stasjonene. I forbindelse med Jernbanereformen i 2017 ble all jernbanedriften satt ut på anbud, slik at ''NSB BA'' også mistet eneretten til å drive persontrafikk. Ansvar for togsettene ble skilt ut i et eget selskapet, ''Norske Tog'', og billettsalget ble skilt ut i selskapet ''Entur'' (begge etablert 2016). Som et resultat av alt dette, hadde det gamle selskapet ''Norges Statsbaner'' i praksis opphørt å eksistere. Den gjenværende delen av det gamle NSB, som nå bare driver persontrafikk, fikk i 2019 navnet ''[[Vygruppen|Vy]]''. |
[[Kategori:Transportbedrifter]] | [[Kategori:Transportbedrifter]] | ||
| + | [[Kategori:Jernbane]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 12:11
NSB, Norges Statsbaner, tidligere norsk jernbaneselskap, etablert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler) samt drift og anleggelse av stasjoner og signalsystemer. 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget, og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, selskapet drev reisebyrå (NSB Reisebyrå) fra 1916 og eide Norsk Spisevognselskap (NSS) fra 1918, som drev jernbanerestauranter og spisevogner.
Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», Jernbanetorget 9, 1945–91 i Storgata 33, deretter i Prinsens gate 7 og til slutt i Schweigaards gate 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet Vy. I tillegg til hovedadministrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. Vestbane- og Østbanestasjonen/Oslo Sentralstasjon, lokomotivverksted i Bispegata 16, senere på Nyland (Nyland jernbaneverksted), i Lodalen (Dyvekes vei 2) og skiftestasjoner på Skøyen og Alnabru.
Nyere historikk
I 1996 ble NSB delt i to selskaper, særlovsselskapet NSB BA fikk ansvaret for trafikkavviklingen, mens Jernbaneverket fikk ansvar for infrastrukturen og trafikkstyringen. Etter hvert ble NSBs virksomhet delt opp i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte). NSB BA beholdt fortsatt ansvaret for persontrafikken, mens selskapet Nettbuss (etablert 1996) fikk ansvar for busstrafikken, mens tre selskaper, alle etablert i 2001, CargoNet AS, Mantena og ROM Eiendom fikk ansvar for henholdsvis godstrafikken, vedlikeholdet og eiendomsforvaltningen, deriblant alle stasjonene. I forbindelse med Jernbanereformen i 2017 ble all jernbanedriften satt ut på anbud, slik at NSB BA også mistet eneretten til å drive persontrafikk. Ansvar for togsettene ble skilt ut i et eget selskapet, Norske Tog, og billettsalget ble skilt ut i selskapet Entur (begge etablert 2016). Som et resultat av alt dette, hadde det gamle selskapet Norges Statsbaner i praksis opphørt å eksistere. Den gjenværende delen av det gamle NSB, som nå bare driver persontrafikk, fikk i 2019 navnet Vy.