Forskjell mellom versjoner av «Vestheimgata»
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Etterretningsorganisasjonen [[XU]] hadde en dekkleilighet i Vestheimgata 8. Astrid Løken (1911–2008), som var i sentralledelsen for XU, oppholdt seg en tid der, men forlot den da hun fikk varsel om at den var avslørt av Gestapo. «Nettsjef» i XU, Bjørn Reinertsen (f. 1920), som hadde kommet seg unna da Gestapo drepte Arvid Storsveen i [[Vidars gate]] 7, hadde fått høre at det var en sekk med 3000 kroner i leiligheten, og ville gå og hente den. Astrid Løken advarte ham mot å gjøre det, men han gjorde det allikevel. Da han kom til leiligheten 16. desember 1943, satt Gestapo og ventet og skjøt etter ham. Han ble såret, men kom seg ut, rundt hjørnet til [[Gabels gate]] og ned til [[Bygdøy allé]] 27. Der bodde det noen han trodde han kunne stole på, men det viste seg at det nettverket de var en del av, var ledet av angiveren, legen Ingolf Andresen. De ringte ham, og han kom rett etter, selv om både kontoret og bostedet hans var langt unna (i [[Torggata]] og i [[Hauchs gate]] på [[Ila (strøk)|Ila]]). Reinertsen døde denne dagen i Bygdøy allé 27. Det er mulig at ryktet om sekken med pengene var blitt satt ut av Ingolf Andresen. | Etterretningsorganisasjonen [[XU]] hadde en dekkleilighet i Vestheimgata 8. Astrid Løken (1911–2008), som var i sentralledelsen for XU, oppholdt seg en tid der, men forlot den da hun fikk varsel om at den var avslørt av Gestapo. «Nettsjef» i XU, Bjørn Reinertsen (f. 1920), som hadde kommet seg unna da Gestapo drepte Arvid Storsveen i [[Vidars gate]] 7, hadde fått høre at det var en sekk med 3000 kroner i leiligheten, og ville gå og hente den. Astrid Løken advarte ham mot å gjøre det, men han gjorde det allikevel. Da han kom til leiligheten 16. desember 1943, satt Gestapo og ventet og skjøt etter ham. Han ble såret, men kom seg ut, rundt hjørnet til [[Gabels gate]] og ned til [[Bygdøy allé]] 27. Der bodde det noen han trodde han kunne stole på, men det viste seg at det nettverket de var en del av, var ledet av angiveren, legen Ingolf Andresen. De ringte ham, og han kom rett etter, selv om både kontoret og bostedet hans var langt unna (i [[Torggata]] og i [[Hauchs gate]] på [[Ila (strøk)|Ila]]). Reinertsen døde denne dagen i Bygdøy allé 27. Det er mulig at ryktet om sekken med pengene var blitt satt ut av Ingolf Andresen. | ||
| − | Blokken ble rekvirert sent under krigen, og her ble bl.a. SS-politifolk innkvartert, og i nr. 6 bodde to av byens verste angivere, Finn Knutinge Kaas og hans svoger Reidar Voigt. 4. desember 1944 ble Stapo-mannen Voigt, som samarbeidet nært med Gestapo, likvidert av | + | Blokken ble rekvirert sent under krigen, og her ble bl.a. SS-politifolk innkvartert, og i nr. 6 bodde to av byens verste angivere, Finn Knutinge Kaas og hans svoger Reidar Voigt. 4. desember 1944 ble Stapo-mannen Voigt, som samarbeidet nært med Gestapo, likvidert av Andreas Aubert og Henrik Hop i [[Oslogjengen|Oslogjengens]] [[Operasjon Buzzard]]. De hadde tatt seg inn i en lilighet i [[Gabels gate]] 48 vis-à-vis leiligheten til Voigt og Kaas, og skjøt med automatvåpen mot Voigt på den andre siden av gaten. Voigt ble truffet og drept, mens Kaas, som antagelig var hovedmålet, kom seg unna. |
Gården ble frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945. | Gården ble frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945. | ||
Nåværende revisjon fra 31. des. 2023 kl. 14:01
Vestheimgata, Frogner, bydel Frogner, fra Lambrechts' gate til Balders gate. Oppkalt 1879 etter løkken Vestheim.
Bygninger m.m.:
6/8. Boligblokk i 6 etasjer, oppført 1936–37 (ark. Lorentz H. Ree og Carl Buch; Sundts premie 1938).
Etterretningsorganisasjonen XU hadde en dekkleilighet i Vestheimgata 8. Astrid Løken (1911–2008), som var i sentralledelsen for XU, oppholdt seg en tid der, men forlot den da hun fikk varsel om at den var avslørt av Gestapo. «Nettsjef» i XU, Bjørn Reinertsen (f. 1920), som hadde kommet seg unna da Gestapo drepte Arvid Storsveen i Vidars gate 7, hadde fått høre at det var en sekk med 3000 kroner i leiligheten, og ville gå og hente den. Astrid Løken advarte ham mot å gjøre det, men han gjorde det allikevel. Da han kom til leiligheten 16. desember 1943, satt Gestapo og ventet og skjøt etter ham. Han ble såret, men kom seg ut, rundt hjørnet til Gabels gate og ned til Bygdøy allé 27. Der bodde det noen han trodde han kunne stole på, men det viste seg at det nettverket de var en del av, var ledet av angiveren, legen Ingolf Andresen. De ringte ham, og han kom rett etter, selv om både kontoret og bostedet hans var langt unna (i Torggata og i Hauchs gate på Ila). Reinertsen døde denne dagen i Bygdøy allé 27. Det er mulig at ryktet om sekken med pengene var blitt satt ut av Ingolf Andresen.
Blokken ble rekvirert sent under krigen, og her ble bl.a. SS-politifolk innkvartert, og i nr. 6 bodde to av byens verste angivere, Finn Knutinge Kaas og hans svoger Reidar Voigt. 4. desember 1944 ble Stapo-mannen Voigt, som samarbeidet nært med Gestapo, likvidert av Andreas Aubert og Henrik Hop i Oslogjengens Operasjon Buzzard. De hadde tatt seg inn i en lilighet i Gabels gate 48 vis-à-vis leiligheten til Voigt og Kaas, og skjøt med automatvåpen mot Voigt på den andre siden av gaten. Voigt ble truffet og drept, mens Kaas, som antagelig var hovedmålet, kom seg unna.
Gården ble frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945.
Se også Gabels gate 48 og 47b.