Forskjell mellom versjoner av «Vippetangkaia»
| (17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | |||
| − | + | [[Fil:Vippetangkaia.jpg|miniatyr|right|450px|Fregatten KNM Otto Sverdrup ved Vippetangkaia, januar 2020. Foto: Jan Kristian Riise/Oslo Havn]] | |
| − | Vippetangkaia | ||
| − | [[Fil:MS Blenheim.jpg|miniatyr|right|450px|Fred. Olsen & Co, MS Blenheim (4766 brt.), som seilte i Newcastleruten fra 1952, legger til ved Vippetangkaia. Til venstre ligger MS Brabant (2335 brt.) fra samme rederi som fra 1926 betjente Antwerpenruten. «Stettinerskuret» til høyre blir snart revet mens bakenfor er Skur 39 under oppføring. Foto: | + | '''Vippetangkaia''', (Vippetangbryggen), er et kaianlegg mellom [[Akershuskaiene|Søndre Akershuskai]] og [[Utstikker III]], en del av byhavnen hvor det fortsatt foregår en viss havnevirksomhet.Vippetangkaia ble bygget i årene 1899 til 1902 og forlenget mot [[Pipervika]] mellom 1912 og 1914. Anlegget ble oppført som blokkmurskai, med betongblokker og med tilhuggede granittblokker over vannlinjen. Bryggen er blant [[Oslo havn]]s eldste og synlig bevarte havneanlegg. I tilknytning til jernbanesporet over [[Vippetangen]], ble et bryggespor anlagt ut på kaia som fra 1917 ble utstyrt med fire laste- og lossekraner. |
| + | |||
| + | [[Fil:Fiskehavna på Vippetangen.jpg|right|miniatyr|450px|Fiskehavna på Vippetangen med DS Santa Cruz (DS AS Otto Thoresen Linie) i opplag vinteren 1917. Det såkalte «Stettinerskuret» til høyre. Foto:1917, Anders B. Wilse/Oslo Museum.]] | ||
| + | |||
| + | [[Fil:MS Blenheim.jpg|miniatyr|right|450px|Fred. Olsen & Co, MS Blenheim (4766 brt.), som seilte i Newcastleruten fra 1952, legger til ved Vippetangkaia. Til venstre ligger MS Brabant (2335 brt.) fra samme rederi som fra 1926 betjente Antwerpenruten. «Stettinerskuret» til høyre blir snart revet mens bakenfor er Skur 39 under oppføring. Foto: 1952, Widerøes Flyveselskap/ Rolf Ingelsrud/Oslo Byarkiv.]] | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
En ny fiskehall til erstatning av et eldre anlegg fra 1905, ble påbegynt i 1932 og ferdigstilt i 1934. Det nye anlegget ble delvis bygget på den gjenfylte fiskehavnen, samtidig ble det anlagt en ny brygge mot Utstikker 3. | En ny fiskehall til erstatning av et eldre anlegg fra 1905, ble påbegynt i 1932 og ferdigstilt i 1934. Det nye anlegget ble delvis bygget på den gjenfylte fiskehavnen, samtidig ble det anlagt en ny brygge mot Utstikker 3. | ||
Den 25. november 1905 gikk den nye norske kongefamilien i land på Vippetangen, og ved fiskehavna var det reist en mottagelsespaviljong i anledning begivenheten. Den 31. mai 1945 ankom det britiske passasjerskipet Andes med den norske eksilregjeringen fra London og la til ved Vippetangkaia. | Den 25. november 1905 gikk den nye norske kongefamilien i land på Vippetangen, og ved fiskehavna var det reist en mottagelsespaviljong i anledning begivenheten. Den 31. mai 1945 ankom det britiske passasjerskipet Andes med den norske eksilregjeringen fra London og la til ved Vippetangkaia. | ||
| + | |||
| + | [[Fil:MS Braemar.jpg|miniatyr|450px|right|Fred. Olsen & Co, MS Braemar (4776 brt.) ved Skur 38, Vippetangkaia. Foto: ca. 1965-1970, Henrik Ørsted/Oslo Museum]] | ||
Blant de første rederiene som benyttet Vippetangkaia finner man kristianiarederiet Østlandske Lloyd, som opererte gods- og passasjerlinjer over nordsjøbassenget, og danske AS Dampskibselskabet Thingvalla som betjente en emigrantrute mellom skandinaviske havnebyer og New York under navnet Thingvallalinjen. Rederiet begynte sine anløp av Kristiania i 1879/80 og benyttet en brygge innerst i Pipervika, omtrent der hvor dagens Nesoddbåter legger til og navnet Tingvallabryggen ble hengende ved bryggen. I 1898 ble anløpene flyttet til Vippetangen, samme år ble rederiet overtatt av DFDS og linjens navn endret til Skandinavien-Amerika Linien. Senere ble DFDS’ virksomhet lagt til [[Utstikker II]]. | Blant de første rederiene som benyttet Vippetangkaia finner man kristianiarederiet Østlandske Lloyd, som opererte gods- og passasjerlinjer over nordsjøbassenget, og danske AS Dampskibselskabet Thingvalla som betjente en emigrantrute mellom skandinaviske havnebyer og New York under navnet Thingvallalinjen. Rederiet begynte sine anløp av Kristiania i 1879/80 og benyttet en brygge innerst i Pipervika, omtrent der hvor dagens Nesoddbåter legger til og navnet Tingvallabryggen ble hengende ved bryggen. I 1898 ble anløpene flyttet til Vippetangen, samme år ble rederiet overtatt av DFDS og linjens navn endret til Skandinavien-Amerika Linien. Senere ble DFDS’ virksomhet lagt til [[Utstikker II]]. | ||
| − | Den norske Amerikalinje var første leietager av Skur 38. Lagerskuret hadde en gulvflate på 2400 m2 og var utstyrt med fire vareheiser og en sekkerutsje. Første etasje var forbeholdt lagring av gods mens andre etasje ble innredet med kontorer for tollvesenet, samt ekspedisjonskontor for gods- og passasjertrafikk for Amerikalinjens linje til New York. | + | Den norske Amerikalinje var første leietager av [[Skur 38]]. Lagerskuret hadde en gulvflate på 2400 m2 og var utstyrt med fire vareheiser og en sekkerutsje. Første etasje var forbeholdt lagring av gods mens andre etasje ble innredet med kontorer for tollvesenet, samt ekspedisjonskontor for gods- og passasjertrafikk for Amerikalinjens linje til New York. |
| + | |||
I 1925 flyttet Amerikalinjen til den nye Utstikker I, og Skur 38 ble overtatt av rederiet [[Fred. Olsen & Co.]]. Herfra gikk rederiets gods- og passasjerruter til Newcastle og kontinentet, men ble også benyttet av de oversjøiske linjene. Skur 38 er oppført som et bryggeanlegg med spesiell bevaringsverdig verdi. | I 1925 flyttet Amerikalinjen til den nye Utstikker I, og Skur 38 ble overtatt av rederiet [[Fred. Olsen & Co.]]. Herfra gikk rederiets gods- og passasjerruter til Newcastle og kontinentet, men ble også benyttet av de oversjøiske linjene. Skur 38 er oppført som et bryggeanlegg med spesiell bevaringsverdig verdi. | ||
Fred. Olsen & Co. var også eier av Skur 39. Rederiet disponerte byggets første etasje og deler av andre etasje for lagring av gods, i tillegg til ekspedisjonslokaler for gods- og passasjerlinjene til Newcastle og Antwerpen. I tillegg hadde Tollvesenet og Havnevesenet kontorlokaler i bygget. | Fred. Olsen & Co. var også eier av Skur 39. Rederiet disponerte byggets første etasje og deler av andre etasje for lagring av gods, i tillegg til ekspedisjonslokaler for gods- og passasjerlinjene til Newcastle og Antwerpen. I tillegg hadde Tollvesenet og Havnevesenet kontorlokaler i bygget. | ||
| + | |||
| + | [[Fil: DS Stavangerfjord.jpg|miniatyr|right|450px|Den norske Amerikalinjes DS Stavangerfjord (12977 brt.) ved Skur 38, Vippetangkaia, 1925. Amerikalinjen var skurets første leietager fra 1915 med ekspedisjonskontor for gods- og passasjertrafikken til USA. Fred. Olsen & Co. var leietager fra 1925. Foto: Anders Beer Wiles/Oslo Museum]] | ||
| + | |||
| + | [[Fil:Eksilregjeringen.jpg|miniatyr|right|450px|Den norske eksilregjeringen ankom Oslo med MS Andes 31. mai 1945. Skipet la til ved et flaggprydet Skur 38, Vippetangkaia. Foto: 1945, Sverre Heiberg/Oslo Museum.]] | ||
| + | |||
[[Kategori:Havna]] | [[Kategori:Havna]] | ||
[[Kategori:Kaiene]] | [[Kategori:Kaiene]] | ||
Nåværende revisjon fra 21. sep. 2022 kl. 11:42
Vippetangkaia, (Vippetangbryggen), er et kaianlegg mellom Søndre Akershuskai og Utstikker III, en del av byhavnen hvor det fortsatt foregår en viss havnevirksomhet.Vippetangkaia ble bygget i årene 1899 til 1902 og forlenget mot Pipervika mellom 1912 og 1914. Anlegget ble oppført som blokkmurskai, med betongblokker og med tilhuggede granittblokker over vannlinjen. Bryggen er blant Oslo havns eldste og synlig bevarte havneanlegg. I tilknytning til jernbanesporet over Vippetangen, ble et bryggespor anlagt ut på kaia som fra 1917 ble utstyrt med fire laste- og lossekraner.
I 1902 ble det såkalte Stettinerskuret oppført på kaia, men revet i 1953 i forbindelse med oppføring av Skur 39 også kalt tollpakkhuset (arkitektene John Engh og Per Qvam). Skur 38 ble oppført i 1915 etter tegning av arkitekt Christian Lange og huser i dag hovedkontoret til Oslo Havn KF.
En ny fiskehall til erstatning av et eldre anlegg fra 1905, ble påbegynt i 1932 og ferdigstilt i 1934. Det nye anlegget ble delvis bygget på den gjenfylte fiskehavnen, samtidig ble det anlagt en ny brygge mot Utstikker 3.
Den 25. november 1905 gikk den nye norske kongefamilien i land på Vippetangen, og ved fiskehavna var det reist en mottagelsespaviljong i anledning begivenheten. Den 31. mai 1945 ankom det britiske passasjerskipet Andes med den norske eksilregjeringen fra London og la til ved Vippetangkaia.
Blant de første rederiene som benyttet Vippetangkaia finner man kristianiarederiet Østlandske Lloyd, som opererte gods- og passasjerlinjer over nordsjøbassenget, og danske AS Dampskibselskabet Thingvalla som betjente en emigrantrute mellom skandinaviske havnebyer og New York under navnet Thingvallalinjen. Rederiet begynte sine anløp av Kristiania i 1879/80 og benyttet en brygge innerst i Pipervika, omtrent der hvor dagens Nesoddbåter legger til og navnet Tingvallabryggen ble hengende ved bryggen. I 1898 ble anløpene flyttet til Vippetangen, samme år ble rederiet overtatt av DFDS og linjens navn endret til Skandinavien-Amerika Linien. Senere ble DFDS’ virksomhet lagt til Utstikker II. Den norske Amerikalinje var første leietager av Skur 38. Lagerskuret hadde en gulvflate på 2400 m2 og var utstyrt med fire vareheiser og en sekkerutsje. Første etasje var forbeholdt lagring av gods mens andre etasje ble innredet med kontorer for tollvesenet, samt ekspedisjonskontor for gods- og passasjertrafikk for Amerikalinjens linje til New York.
I 1925 flyttet Amerikalinjen til den nye Utstikker I, og Skur 38 ble overtatt av rederiet Fred. Olsen & Co.. Herfra gikk rederiets gods- og passasjerruter til Newcastle og kontinentet, men ble også benyttet av de oversjøiske linjene. Skur 38 er oppført som et bryggeanlegg med spesiell bevaringsverdig verdi. Fred. Olsen & Co. var også eier av Skur 39. Rederiet disponerte byggets første etasje og deler av andre etasje for lagring av gods, i tillegg til ekspedisjonslokaler for gods- og passasjerlinjene til Newcastle og Antwerpen. I tillegg hadde Tollvesenet og Havnevesenet kontorlokaler i bygget.
