Forskjell mellom versjoner av «Østmarka nasjonalpark»
(Ny side: Østmarka nasjonalpark, nasjonalpark opprettet ved Kgl. res. 10. november 2023, omfatter store deler av Østmarka. Østmarka nasjonalpark dekker 53,9 km2 i Oslo, Nordre Follo, Lørensko…) |
|||
(5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Østmarka nasjonalpark, nasjonalpark opprettet ved Kgl. res. 10. november 2023, omfatter | + | [[Fil:Østmarka-nasjonalpark.png|alt=|miniatyr|733x733pk|Østmarka nasjonalpark. Illustrasjon: Statsforvalteren i Oslo og Viken]] |
+ | '''Østmarka nasjonalpark,''' nasjonalpark opprettet ved Kgl. res. 10. november 2023, omfatter om lag en fjerdedel av [[Østmarka]]. Nasjonalparken dekker i alt 53,9 km<sup>2</sup> i Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk kommuner. De tidligere opprettede verneområdene Østmarka naturreservat (18 km<sup>2</sup>) og 2,5 km<sup>2</sup> av Spinneren friluftslivsområde (3,5 km<sup>2</sup>) er innlemmet i nasjonalparken. | ||
− | Østmarka | + | Samtidig med vern av nasjonalparken, er også ''Østmarka friluftslivsområde'' vernet vest og nord for nasjonalparken. Området dekker 16,9 km<sup>2</sup> i Oslo og Nordre Follo kommuner. 1,1 km<sup>2</sup> av Spinneren friluftslivsområde og hele Hauktjern friluftslivsområde inngår i det nye friluftslivsområdet. |
− | + | ==== Utstrekning ==== | |
+ | Nasjonalparken strekker seg fra Trolldalsåsen nær [[Ødegården (plass) Rustad|Ødegården]] i nordvest og sørover til vannet Forfoten (Enebakk) og sørenden av Bindingsvann. Sentralt i Nasjonalparken ligger Vangen skistue, og [[Sandbakken (plass) Østmarka|Sandbakken]] markastue ligger rett utenfor i vest. Nordvestre hjørne av nasjonalparken ligger bare en drøy kilometer fra [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]]. | ||
− | Verneområdene består i hovedsak av skog, et særegent skoglandskap med variert topografi og med innslag av myrer, sjøer og vannsystemer, samt mange kulturminner. Deler av nasjonalparken har høye vernekvaliteter og mer innslag av gammelskog enn Marka for øvrig. Andre deler av området har også godt utviklingspotensial og vil få bedre vernekvaliteter ved fri utvikling og aktive skjøtsels- og restaureringstiltak. Slike områder i sentrale deler av nasjonalparken binder også sammen biologisk mer viktige delområder i særlig øst og vest. Nasjonalparken slik den er avgrenset er uten tyngre naturinngrep og er mindre påvirket av bruk enn friluftslivsområdet. Om lag 150 | + | Grunnen som er avgitt til nasjonalpark var tidligere i hovedsak eid av Oslo kommune og Nordre Follo kommune. Størstedelen av nasjonalparken ligger i Enebakk kommune, men på eiendommen som kalles Rausjømarka, som Oslo kommune kjøpte i 1965. |
+ | |||
+ | ==== Vernekvaliteter ==== | ||
+ | Verneområdene består i hovedsak av skog, et særegent skoglandskap med variert topografi og med innslag av myrer, sjøer og vannsystemer, samt mange kulturminner. Deler av nasjonalparken har høye vernekvaliteter og mer innslag av gammelskog enn Marka for øvrig. Andre deler av området har også godt utviklingspotensial og vil få bedre vernekvaliteter ved fri utvikling og aktive skjøtsels- og restaureringstiltak. Slike områder i sentrale deler av nasjonalparken binder også sammen biologisk mer viktige delområder i særlig øst og vest. Nasjonalparken slik den er avgrenset er uten tyngre naturinngrep og er mindre påvirket av bruk enn friluftslivsområdet. | ||
+ | |||
+ | Om lag 150 km<sup>2</sup> av Østmarka innenfor markalovens virkeområde er ikke omfattet av vern. | ||
+ | |||
+ | I den delen av nasjonalparken som tidligere omfattet Østmarka naturreservat, videreføres i stor grad gjeldende restriksjonsnivå og ivaretakelse av verneverdier. Her er det mindre tilrettelegging for idrett og friluftsliv. | ||
+ | |||
+ | ==== Historikk ==== | ||
+ | Hensikten med å få opprettet en nasjonalpark i Østmarka var å få en bynær nasjonalpark i lavlandsområde med sentral beliggenhet og muligheter for formidling av natur- og kulturmiljøverdier. Ideen om nasjonalpark ble lansert av [[Østmarkas Venner]] i 2012 og lagt fram for Oslos daværende miljøbyråd Ola Elvestuen, som var meget positiv til planene. Han tok med seg nasjonalparkplanene da han i 2018 ble klima- og miljøminister. Også etterfølgende statsråder, Sveinung Rotevatn og Espen Barth Eide, ivret for vernet av denne delen av Østmarka. I juni 2022 ble det kunngjort at Regjeringen gikk inn for nasjonalparkplanene, og ny klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen tok saken den siste veien fram til vedtak ved Kongen i statsråd. | ||
+ | |||
+ | Statusen som nasjonalpark innebærer blant annet at det ikke skal komme flere kraftlinjer, skogsbilveier eller flatehogster i denne delen av Østmarka. Vanlige friluftslivsaktiviteter vil i liten grad bli berørt av det nye vernet; sykling på stier og veier (også med el-sykkel) vil fortsatt være lovlig, skiløyper vil bli preparert, jakt og fiske vil følge tidligere bestemmelser og eksisterende stier vil bli vedlikeholdt. Større arrangementer vil i noen grad være uønsket eller være søknadspliktig. | ||
+ | [[Kategori:Verneområder]] | ||
+ | [[Kategori:Marka]] |
Nåværende revisjon fra 14. nov. 2023 kl. 19:57
Østmarka nasjonalpark, nasjonalpark opprettet ved Kgl. res. 10. november 2023, omfatter om lag en fjerdedel av Østmarka. Nasjonalparken dekker i alt 53,9 km2 i Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk kommuner. De tidligere opprettede verneområdene Østmarka naturreservat (18 km2) og 2,5 km2 av Spinneren friluftslivsområde (3,5 km2) er innlemmet i nasjonalparken.
Samtidig med vern av nasjonalparken, er også Østmarka friluftslivsområde vernet vest og nord for nasjonalparken. Området dekker 16,9 km2 i Oslo og Nordre Follo kommuner. 1,1 km2 av Spinneren friluftslivsområde og hele Hauktjern friluftslivsområde inngår i det nye friluftslivsområdet.
Utstrekning
Nasjonalparken strekker seg fra Trolldalsåsen nær Ødegården i nordvest og sørover til vannet Forfoten (Enebakk) og sørenden av Bindingsvann. Sentralt i Nasjonalparken ligger Vangen skistue, og Sandbakken markastue ligger rett utenfor i vest. Nordvestre hjørne av nasjonalparken ligger bare en drøy kilometer fra Rustadsaga.
Grunnen som er avgitt til nasjonalpark var tidligere i hovedsak eid av Oslo kommune og Nordre Follo kommune. Størstedelen av nasjonalparken ligger i Enebakk kommune, men på eiendommen som kalles Rausjømarka, som Oslo kommune kjøpte i 1965.
Vernekvaliteter
Verneområdene består i hovedsak av skog, et særegent skoglandskap med variert topografi og med innslag av myrer, sjøer og vannsystemer, samt mange kulturminner. Deler av nasjonalparken har høye vernekvaliteter og mer innslag av gammelskog enn Marka for øvrig. Andre deler av området har også godt utviklingspotensial og vil få bedre vernekvaliteter ved fri utvikling og aktive skjøtsels- og restaureringstiltak. Slike områder i sentrale deler av nasjonalparken binder også sammen biologisk mer viktige delområder i særlig øst og vest. Nasjonalparken slik den er avgrenset er uten tyngre naturinngrep og er mindre påvirket av bruk enn friluftslivsområdet.
Om lag 150 km2 av Østmarka innenfor markalovens virkeområde er ikke omfattet av vern.
I den delen av nasjonalparken som tidligere omfattet Østmarka naturreservat, videreføres i stor grad gjeldende restriksjonsnivå og ivaretakelse av verneverdier. Her er det mindre tilrettelegging for idrett og friluftsliv.
Historikk
Hensikten med å få opprettet en nasjonalpark i Østmarka var å få en bynær nasjonalpark i lavlandsområde med sentral beliggenhet og muligheter for formidling av natur- og kulturmiljøverdier. Ideen om nasjonalpark ble lansert av Østmarkas Venner i 2012 og lagt fram for Oslos daværende miljøbyråd Ola Elvestuen, som var meget positiv til planene. Han tok med seg nasjonalparkplanene da han i 2018 ble klima- og miljøminister. Også etterfølgende statsråder, Sveinung Rotevatn og Espen Barth Eide, ivret for vernet av denne delen av Østmarka. I juni 2022 ble det kunngjort at Regjeringen gikk inn for nasjonalparkplanene, og ny klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen tok saken den siste veien fram til vedtak ved Kongen i statsråd.
Statusen som nasjonalpark innebærer blant annet at det ikke skal komme flere kraftlinjer, skogsbilveier eller flatehogster i denne delen av Østmarka. Vanlige friluftslivsaktiviteter vil i liten grad bli berørt av det nye vernet; sykling på stier og veier (også med el-sykkel) vil fortsatt være lovlig, skiløyper vil bli preparert, jakt og fiske vil følge tidligere bestemmelser og eksisterende stier vil bli vedlikeholdt. Større arrangementer vil i noen grad være uønsket eller være søknadspliktig.