Forskjell mellom versjoner av «Ammerud (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Boligområde nord for Trondheimsveien, bebygd i 1950- og 1960-årene på gammelt jordbruksområde mellom Alna og Ammerudveien. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriu...") |
|||
| (12 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:2010-10-25 Ammerud.jpg|miniatyr|700x700pk|''Ammerud-området med de fire store skiveblokkene fotografert i 2010. I forgrunnen Grorud senter. I bakgrunnen Alunsjøen. - Foto Chell Hill / Creative Commons'']] | |
| + | [[Fil:Ammerud T.jpg|miniatyr|600x600pk|Ammerud stasjon fotografert September 2022. Foto: Aslak Malmåsen]] | ||
| + | '''Ammerud''', boligområde nord for [[Trondheimsveien]], bebygd i 1950- og 1960-årene på gammelt jordbruksområde mellom [[Alna (elv)|Alna]] og [[Ammerudveien]]. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriumhus i regi av [[OBOS]], og det var denne utbyggingen som gjorde Ammerud til en drabantby. Vest for boligområdet ligger [[Ammerudskogen]]. Navn etter [[Ammerud (gård)|Ammerudgårdene]]. [[Ammerud skole]] oppført 1967. Ammerud stasjon på [[Grorudbanen]] åpnet 1966. | ||
| − | + | Da Ammerudfeltet stod ferdig i slutten av 1960-årene, hevet det seg kritiske røster mot utbyggingen, bl.a. formulert i «Ammerudrapporten» av arkitektene Thorbjørn Hansen og Anne Sæterdal (1969). Kritikken gikk både på den ensidige satsingen på bygging av flest mulig boliger, slik man hadde gjort siden krigen, og på mangelen på servicetilbud som denne politikken førte til. Mangelen på servicetilbud og arbeidsplasser gjorde at drabantbyene ble «sovebyer». Nå ansees Ammerud som et godt, etablert boligområde. | |
| − | + | ''Alunsjø borettslag'' består av 236 fireroms atriumhus, fullført 1965–67 (ark. Håkon Mjelva og Per Norseng). Husene har adresser til [[Ammerudgrenda]]. | |
| − | + | ''Ammerudenga borettslag'' består av en lang, bueformet blokk, ofte kalt «bananblokka», og en mindre, begge på fire etasjer med til sammen 164 leiligheter. De ble oppført som to entrepriser, den største fullført 1967 (ark. Håkon Mjelva), den andre 1971 (ark. Finn Leborg). De har begge adresser til [[Ammerudveien]]. | |
| − | + | ''Ammerudfaret borettslag'' består av to fireetasjes blokker, en lang, svakt s-formet og en mindre på den andre siden av [[Ammerudhellinga]]. De har til sammen 106 leiligheter, og ble fullført 1968 (ark. Håkon Mjelva). | |
| − | + | ''Ammerudlia borettslag'' består av fire lamellblokker på 14 etasjer med til sammen 984 leiligheter, fullført 1966–67 (ark. BBL og [[USBL]] planleggingsavdelingen). 119 av leilighetene disponeres av Oslo kommune som trygdeboliger. De fire blokkene som har gavldekorasjoner av Knut Steen, er landemerker i området, de har adresser til [[Ammerudhellinga]] og [[Ammerudgrenda]]. I 2000 ble balkongene skiftet ut og glasset inn. | |
| − | + | ''Ammerudkollen borettslag'' består av to blokker, en lang på 8/9 etasjer med 11 oppganger og en på 8 etasjer med to oppganger, til sammen 319 leiligheter, bygd som to entrepriser og fullført i oktober 1967 og februar 1968 (ark. BBL og [[USBL]] planleggingsavdelingen). Blokkene har adresser til [[Ammerudveien]] og [[Alundamveien]]. | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Strøk]] |
| + | [[Kategori:Borettslag]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Grorud]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.961014|10.874121|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]] | ||
Nåværende revisjon fra 21. mai 2023 kl. 19:34
Ammerud, boligområde nord for Trondheimsveien, bebygd i 1950- og 1960-årene på gammelt jordbruksområde mellom Alna og Ammerudveien. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriumhus i regi av OBOS, og det var denne utbyggingen som gjorde Ammerud til en drabantby. Vest for boligområdet ligger Ammerudskogen. Navn etter Ammerudgårdene. Ammerud skole oppført 1967. Ammerud stasjon på Grorudbanen åpnet 1966.
Da Ammerudfeltet stod ferdig i slutten av 1960-årene, hevet det seg kritiske røster mot utbyggingen, bl.a. formulert i «Ammerudrapporten» av arkitektene Thorbjørn Hansen og Anne Sæterdal (1969). Kritikken gikk både på den ensidige satsingen på bygging av flest mulig boliger, slik man hadde gjort siden krigen, og på mangelen på servicetilbud som denne politikken førte til. Mangelen på servicetilbud og arbeidsplasser gjorde at drabantbyene ble «sovebyer». Nå ansees Ammerud som et godt, etablert boligområde.
Alunsjø borettslag består av 236 fireroms atriumhus, fullført 1965–67 (ark. Håkon Mjelva og Per Norseng). Husene har adresser til Ammerudgrenda.
Ammerudenga borettslag består av en lang, bueformet blokk, ofte kalt «bananblokka», og en mindre, begge på fire etasjer med til sammen 164 leiligheter. De ble oppført som to entrepriser, den største fullført 1967 (ark. Håkon Mjelva), den andre 1971 (ark. Finn Leborg). De har begge adresser til Ammerudveien.
Ammerudfaret borettslag består av to fireetasjes blokker, en lang, svakt s-formet og en mindre på den andre siden av Ammerudhellinga. De har til sammen 106 leiligheter, og ble fullført 1968 (ark. Håkon Mjelva).
Ammerudlia borettslag består av fire lamellblokker på 14 etasjer med til sammen 984 leiligheter, fullført 1966–67 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). 119 av leilighetene disponeres av Oslo kommune som trygdeboliger. De fire blokkene som har gavldekorasjoner av Knut Steen, er landemerker i området, de har adresser til Ammerudhellinga og Ammerudgrenda. I 2000 ble balkongene skiftet ut og glasset inn.
Ammerudkollen borettslag består av to blokker, en lang på 8/9 etasjer med 11 oppganger og en på 8 etasjer med to oppganger, til sammen 319 leiligheter, bygd som to entrepriser og fullført i oktober 1967 og februar 1968 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). Blokkene har adresser til Ammerudveien og Alundamveien.