Forskjell mellom versjoner av «Okkupasjonen 1940–45»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Okkupasjonen 1940–45.''' I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945. | '''Okkupasjonen 1940–45.''' I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945. | ||
| − | De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), Himstadjordet ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri|Holmen]], | + | De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), Himstadjordet ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i ''Villa Grande'' på [[Bygdøy|Bygdøy,]] som han døpte om til ''Gimle'', mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''KNA-hotellet'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata|Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter. |
For begivenheter i Oslo under okkupasjonen, se tabell. Se også opplysninger i de enkelte gateartikler. | For begivenheter i Oslo under okkupasjonen, se tabell. Se også opplysninger i de enkelte gateartikler. | ||
[[Kategori:Militære anlegg]] | [[Kategori:Militære anlegg]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 6. feb. 2018 kl. 19:30
Okkupasjonen 1940–45. I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.
De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter (Lambertseterleiren), Smestad (Smestadleiren), Himstadjordet (Bogstadleiren, der Bogstad Camping er nå), Etterstad (Etterstadleiren) og på Hovedøya. På Holmen, på Korsvolltoppen og på Ekebergsletta hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og Slottet var Vidkun Quislings kontor. Quisling flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy, som han døpte om til Gimle, mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i Kristinelundveien 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i Rådhusgata 17, mens Rikshirdstaben holdt til i Tollbugata 10. I Hieronymus Heyerdahls gate 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i Stortingsgata 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på KNA-hotellet i Parkveien og brukte Oslo Handelsgymnasiums nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. Møllergata 19 ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på Victoria Terrasse. På Akershus festning var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på Ekeberg. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor (Hegdehaugens skole), teater (i Casino i Stortingsgata 16), skole (Josefines gate 34), avis (Akersgata 34), bordell (Dronningens gate 6) og en rekke restauranter.
For begivenheter i Oslo under okkupasjonen, se tabell. Se også opplysninger i de enkelte gateartikler.