Forskjell mellom versjoner av «Heimdalsgata»

Revisjonen fra 8. mai 2018 kl. 12:29

Heimdalsgata, Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Trondheimsveien til Tøyengata (stengt ved Vahls gate). Oppkalt 1866 etter eiendommen Heimdalen.

Bygninger m.m.:

1–5. Eldre, rehabilitert leiegårdsbebyggelse og ny blokkbebyggelse fra rundt 2006 med ca. 200 leiligheter (ark. Arcasa arkitekter).

4–8. Sammen med Lakkegata 56 tre boligblokker oppført 2005 (ark. Arcasa). I nr. 4 er det inntrukne balkonger og svalganger mot Lakkegata. Her lå tidligere Bjarne Frangs trelastlager.

14. «Luser’n», Kristiania Desinfektionsanstalt. Hygieneanlegg oppført for kommunen 1914 (ark. R. Dahl og B. Berntsen). Opprinnelig lokaler for Sundhedsstyrelsen, som også omfattet interneringsrom for smittefarlige pasienter og rom for desinfisering i sidebygningen, derav klengenavnet. Nå kontorer for bydelsforvaltningen.

19–23. To blokker fra 2003, en mot gaten og en inne i gården, OBOS-borettslaget Lakkegården med 69 leiligheter og en barnehage, Lakkegården barnehage, (ark. Arkitektskap AS).

26. Stor leiegård i fem etasjer fra 1896–98 (ark. M. Mosgaard), kjent som modell for Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13». Mot Rudolf Nilsens plass er bygningen hele 74 m lang. Her var opprinnelig 105 leiligheter på ett rom og kjøkken gruppert rundt ti trapperom med falledo; i 1909 bodde det 479 mennesker i gården. Utbedret til 30-årsstandard med 56 leiligheter 1976. – 30, 36, 37–39. Leiegårder på fire og fem etasjer i postmodernistisk stil oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse A/S 1986–88, (ark. Asplan A/S v/Bård Isdahl og Erlend Løvstakken). Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13».

33. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Friis’ gate. Her bodde i 1941 jødiske Daniel Claes (f. 1905), hans kone Bertha (f. Kassan 1911) og deres lille sønn Jan (f. 1938). Daniel Claes var utdannet som kelner, men jobbet som altmuligmann, Bertha var fabrikkarbeiderske. I dokumentet Rettslige forklaringer fra hjemvendte norske jøder, er adressen oppgitt til Heimdalsgata 38. Dette var en leiegård, som nå er erstattet av en ny boligblokk. Her skal de en tid ha bodd sammen med Daniels foreldre Rubin (f. 1879), som var torghandler, og hans kone Sofie (f. Sneider 1879). Rubin og Sofie Claes hadde fire sønner: Harald Moses (f. 1903) som var reservebrannmann, gift med Mimmi (f. Kristiansen 1904), hadde tre barn – Sonja Liv (f. 1922), Rosa (f. 1931) og Eva (f. 1939) og bodde i Sigurd Lies gate 22, Alexander (f. 1904) som var barber, hadde vært gift med Anna (født Kassan 1906, død 5. juli 1941), hadde to barn – Ida Iris (f. 1930) som var skoleelev, og Arvid (f. 1935) og bodde i Brinkens gate 23, Daniel nevnt over og Jacob (f. 1908) som var torghandler, hadde vært gift med Aase Randi (født Moe 1909, død 1. januar 1942). 26. november 1942 ble Daniel Claes, hans kone, lille sønn og foreldrene deportert med Donau. Det ble også Alexander og hans barn Iris og Arvid. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Rubin og Sofie Claes drept i gasskammer, det ble også svigerdatteren Bertha og barnebarna Ida Iris, Arvid og Jan. Daniel Claes døde 24. februar, broren Alexander i mars 1943. Harald og hans familie kom seg over til Sverige, det gjorde også broren Jacob. Ved Heimdalsgata 33 er det satt ned tre «snublesteiner» til minne om Daniel, Bertha og Jan Claes, ved nr. 38 er det satt ned to til minne om Rubin og Sofie Claes.

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 '''19–23.''' To blokker fra 2003, en mot gaten og en inne i gården, OBOS-borettslaget Lakkegården med 69 leiligheter og en barnehage, Lakkegården barnehage, (ark. Arkitektskap AS).
-'''26'''. Stor leiegård i fem etasjer fra 1896–98 (ark. M. Mosgaard), kjent som modell for Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13». Mot Rudolf Nilsens plass er bygningen hele 74 m lang. Her var opprinnelig 105 leiligheter på ett rom og kjøkken gruppert rundt ti trapperom med falledo; i 1909 bodde det 479 mennesker i gården. Utbedret til 30-årsstandard med 56 leiligheter 1976. – 30, 36, 37–39.  Leiegårder på fire og fem etasjer i postmodernistisk stil oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse A/S 1986–88, (ark. Asplan A/S v/Bård Isdahl og Erlend Løvstakken).
+'''26'''. Stor leiegård i fem etasjer fra 1896–98 (ark. M. Mosgaard), kjent som modell for Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13». Mot Rudolf Nilsens plass er bygningen hele 74 m lang. Her var opprinnelig 105 leiligheter på ett rom og kjøkken gruppert rundt ti trapperom med falledo; i 1909 bodde det 479 mennesker i gården. Utbedret til 30-årsstandard med 56 leiligheter 1976. – 30, 36, 37–39.  Leiegårder på fire og fem etasjer i postmodernistisk stil oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse A/S 1986–88, (ark. Asplan A/S v/Bård Isdahl og Erlend Løvstakken). Gården er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13».
 '''33.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Friis’ gate]]. Her bodde i 1941 jødiske Daniel Claes (f. 1905), hans kone Bertha (f. Kassan 1911) og deres lille sønn Jan (f. 1938). Daniel Claes var utdannet som kelner, men jobbet som altmuligmann, Bertha var fabrikkarbeiderske. I dokumentet ''Rettslige forklaringer fra hjemvendte norske jøder'', er adressen oppgitt til Heimdalsgata '''38'''. Dette var en leiegård, som nå er erstattet av en ny boligblokk. Her skal de en tid ha bodd sammen med Daniels foreldre Rubin (f. 1879), som var torghandler, og hans kone Sofie (f. Sneider 1879). Rubin og Sofie Claes hadde fire sønner: Harald Moses (f. 1903) som var reservebrannmann, gift med Mimmi (f. Kristiansen 1904), hadde tre barn – Sonja Liv (f. 1922), Rosa (f. 1931) og Eva (f. 1939) og bodde i [[Sigurd Lies gate]] 22, Alexander (f. 1904) som var barber, hadde vært gift med Anna (født Kassan 1906, død 5. juli 1941), hadde to barn – Ida Iris (f. 1930) som var skoleelev, og Arvid (f. 1935) og bodde i [[Brinken|Brinkens gate]] 23, Daniel nevnt over og Jacob (f. 1908) som var torghandler, hadde vært gift med Aase Randi (født Moe 1909, død 1. januar 1942). 26. november 1942 ble Daniel Claes, hans kone, lille sønn og foreldrene deportert med ''Donau''. Det ble også Alexander og hans barn Iris og Arvid. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Rubin og Sofie Claes drept i gasskammer, det ble også svigerdatteren Bertha og barnebarna Ida Iris, Arvid og Jan. Daniel Claes døde 24. februar, broren Alexander i mars 1943. Harald og hans familie kom seg over til Sverige, det gjorde også broren Jacob. Ved Heimdalsgata 33 er det satt ned tre «snublesteiner» til minne om Daniel, Bertha og Jan Claes, ved nr. '''38''' er det satt ned to til minne om Rubin og Sofie Claes.