Forskjell mellom versjoner av «Årvoll (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Årvoll''', boligstrøk mellom [[Disen (strøk)|Disen]] og [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]], nord for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] og [[Trondheimsveien]] og oppover mot skogen, bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]]; navn etter [[Årvoll (gård)|Årvoll gård]] som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950 da den store utbyggingen med rekkehus og boligblokker tok til i regi av [[Ungdommens Selvbyggerlag]]. Under krigen ble den tyske brakkeleiren | + | '''Årvoll''', boligstrøk mellom [[Disen (strøk)|Disen]] og [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]], nord for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] og [[Trondheimsveien]] og oppover mot skogen, bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]]; navn etter [[Årvoll (gård)|Årvoll gård]] som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus og boligblokker tok til i regi av [[Ungdommens Selvbyggerlag]]. Under krigen ble den tyske brakkeleiren [[Kranich]] anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. [[Årvoll skole]] var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere hoppbakke i [[Årvollia (hoppbakke)|Årvolli a]]. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene. |
''Stig borettslag'', 11 firemannsboliger i to og en halv etasje og med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflytting fra august 1951. | ''Stig borettslag'', 11 firemannsboliger i to og en halv etasje og med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflytting fra august 1951. |
Revisjonen fra 22. apr. 2018 kl. 11:57
Årvoll, boligstrøk mellom Disen og Tonsenhagen, nord for Bjerkebanen og Trondheimsveien og oppover mot skogen, bydel Bjerke; navn etter Årvoll gård som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus og boligblokker tok til i regi av Ungdommens Selvbyggerlag. Under krigen ble den tyske brakkeleiren Kranich anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. Årvoll skole var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere hoppbakke i Årvolli a. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene.
Stig borettslag, 11 firemannsboliger i to og en halv etasje og med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i Selvbyggerveien, innflytting fra august 1951.
Rådyrdalen borettslag, opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i Selvbyggerveien, innflyttet 1951.
Sletta borettslag, 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i Selvbyggerveien, oppført 1951–52.
Lia borettslag, Fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i Dugnadsveien, oppført 1951–52.
Skauen borettslag, 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i Selvbyggerveien, oppført 1952–53.
Årvoll Vest borettslag, 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i Bård skolemesters vei og Øivinds vei, oppført 1953–54.
Årvoll Øst borettslag, 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i Rødbergveien og Årvollveien, oppført 1952–54.
Veslehaugen borettslag, et rekkehus med 10 enheter i Selvbyggerveien, oppført 1961.
Referanser til denne artikkelen
Bård Skolemesters vei, Dugnadsveien, Rødbergveien, Stig dppage3, Øivinds vei, Årvollveien