Forskjell mellom versjoner av «Lambertseter gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 9: | Linje 9: | ||
Radiosenderen ble overtatt av mannskaper fra Milorg etter frigjøringen. Bygningen, som nå ser litt forfallen ut, er fremdeles bevart, det er også et av mastenes bardunfester. | Radiosenderen ble overtatt av mannskaper fra Milorg etter frigjøringen. Bygningen, som nå ser litt forfallen ut, er fremdeles bevart, det er også et av mastenes bardunfester. | ||
| − | Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. I 1957 ble låven revet. | + | Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. I 1957 ble låven revet. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt. | Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Radio og tv]] | [[Kategori:Radio og tv]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Revisjonen fra 6. mai 2018 kl. 12:21
Lambertseter, gård med gnr. 159/1, Lambertseterveien 37. Gården het opprinnelig Seter og fikk det nåværende navn etter en Lambert, etternavn ukjent, som er oppført som bruker av gården 1611–41.
Gården nevnes i lensregnskapene først på 1600-tallet. Kronen solgte gården i 1660-årene, og den hadde senere en rekke skiftende eiere, bl.a. Oslo-bispen Hans Munch, som eide gården 1702–12, og rektor ved katedralskolen, Jakob Rasch, som var eier 1729–37. Gården ble overtatt av Oslo kommune 1932 og av A/S Ekebergbanen senere samme år. Nåværende eier Oslo kommune.
Gården var under krigen rekvirert av tyskerne og ble fra mai 1942 brukt til innkvartering av tyske telegrafister som tjenestegjorde på radiosenderen litt nordøst for gården.
Radiosenderen var opprettet av Kringkastingsselskapet AS i 1928. Den bestod av en toetasjes murbygning og to store master. Tyskerne var raske med å sikre seg denne senderen, som de kalte Funksenderstelle Lambertsäter eller Der Osloer Sender. Mot Lambertseterveien var det en vaktstue med plass til ti mann fra Hæren. Hele området rundt mastene var inngjerdet med piggtrådgjerder. Det var skytestillinger og maskingeværreder både utenfor og innenfor gjerdet. Overalt var det piggtrådsperringer og miner. Bygningen mellom mastene ble utstyrt nærmest som en liten festning med skyteskår i stålplater foran vinduene i annen etasje, og en betydelig vaktstyrke passet på anlegget dag og natt.
Radiosenderen ble overtatt av mannskaper fra Milorg etter frigjøringen. Bygningen, som nå ser litt forfallen ut, er fremdeles bevart, det er også et av mastenes bardunfester.
Våningshuset fra 1825 står fortsatt og har siden 1957 vært foreningshus, det leies også ut til kursvirksomhet, festlokaler m.m. I 1957 ble låven revet. Våningshuset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Lambertseter hadde følgende plasser i 1771: Bakkerud, Enden, Røsedahlen og Lurholt.
Referanser til denne artikkelen
Antenneveien, Bergkrystallen, Feltspatveien, Gamlehagen, Gina Krogs vei, Granittveien, Grusveien, Kvartsveien, Lambertseterveien, Langbølgen, Marmorveien, Mellombølgen, Mikrobølgen, Nylænde, OBOS, Radarveien, Raschs vei, Skiferveien, Steinspranget, Østerlisvingen, Østerliveien