Forskjell mellom versjoner av «O. Mustad & Søn»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Mustad & Søn, O.''', industriselskap opprettet i 1832 i Vardal utenfor Gjøvik som Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. Fabrikken ble i 1843 overtatt av Ole H. Mustad (1810–84) og drev da spikerfabrikk, jernstøperi, sagbruk m.m. Hans sønn Hans Mustad (1837–1918) startet i 1877 helautomatisk maskinproduksjon av fiskekroker, og Mustad ble senere et av verdens mest kjente varemerker innen sportsfiske og industrielt linefiske med fabrikker i flere land. I Vardal begynte man i mellomkrigstiden også å lage produkter som binders, tegnestifter, glidelåser og madrassfjærer. Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til [[Sollerud (strøk)|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]], hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se [[Norsk Sprængstofindustri]] AS). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, bl.a. for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen flyttet fra Vardal til Sollerud, og i 1889 startet bedriften her på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin (fra 1967 også kaffe). Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge. | '''Mustad & Søn, O.''', industriselskap opprettet i 1832 i Vardal utenfor Gjøvik som Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. Fabrikken ble i 1843 overtatt av Ole H. Mustad (1810–84) og drev da spikerfabrikk, jernstøperi, sagbruk m.m. Hans sønn Hans Mustad (1837–1918) startet i 1877 helautomatisk maskinproduksjon av fiskekroker, og Mustad ble senere et av verdens mest kjente varemerker innen sportsfiske og industrielt linefiske med fabrikker i flere land. I Vardal begynte man i mellomkrigstiden også å lage produkter som binders, tegnestifter, glidelåser og madrassfjærer. Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til [[Sollerud (strøk)|Sollerud]] på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]], hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se [[Norsk Sprængstofindustri]] AS). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, bl.a. for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen flyttet fra Vardal til Sollerud, og i 1889 startet bedriften her på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin (fra 1967 også kaffe). Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge. | ||
| − | I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn [[Kjelsås Bruk]] ved [[Akerselva]]. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra [[Kjelsås (gård)|Kjelsås gård]] og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra [[Kjelsås stasjon]] etter at [[Gjøvikbanen]] ble åpnet i 1900. Fabrikkene på Kjelsås ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet brukskunstsenteret [[Frysja senter]] i de gamle fabrikkbygningene (Kjelsåsveien 145). | + | I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn [[Kjelsås Bruk]] ved [[Akerselva]]. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra [[Kjelsås (gård)|Kjelsås gård]] og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra [[Kjelsås stasjon]] etter at [[Gjøvikbanen]] ble åpnet i 1900. Fabrikkene på Kjelsås ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet brukskunstsenteret [[Frysja senter]] i de gamle fabrikkbygningene (Kjelsåsveien 145). Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om Kjelsås Bruk. |
I 1909 overtok Mustad Christiania Hesteskosømfabrik på Kampen ([[Sverres gate]] 4), en bedrift som også hadde fabrikk i Tyskland. Her laget man etter hvert også treskruer, trådstift m.m. til fabrikken ble nedlagt og all produksjon i Oslo ble flyttet til en ny jernvarefabrikk på Sollerud i 1968 ([[Lilleakerveien]]). Støperiet var da nedlagt (1959). Også hovedkontoret ble flyttet hit, som fra 1893 hadde holdt til i [[Kongens gate]] (først i nr. 3, utvidet med nr. 1 i 1913). Jernvarefabrikken (Lilleakerveien 16) ble nedlagt i 1988 og et stort kjøpesenter ([[CC Vest]]) åpnet i lokalene året etter, mens margarinvirksomheten ble endelig avsluttet i 1996. | I 1909 overtok Mustad Christiania Hesteskosømfabrik på Kampen ([[Sverres gate]] 4), en bedrift som også hadde fabrikk i Tyskland. Her laget man etter hvert også treskruer, trådstift m.m. til fabrikken ble nedlagt og all produksjon i Oslo ble flyttet til en ny jernvarefabrikk på Sollerud i 1968 ([[Lilleakerveien]]). Støperiet var da nedlagt (1959). Også hovedkontoret ble flyttet hit, som fra 1893 hadde holdt til i [[Kongens gate]] (først i nr. 3, utvidet med nr. 1 i 1913). Jernvarefabrikken (Lilleakerveien 16) ble nedlagt i 1988 og et stort kjøpesenter ([[CC Vest]]) åpnet i lokalene året etter, mens margarinvirksomheten ble endelig avsluttet i 1996. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
[[Pellerin Fils & Co.]] | [[Pellerin Fils & Co.]] | ||
[[Kategori:Bedrifter]] | [[Kategori:Bedrifter]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Revisjonen fra 4. mai 2018 kl. 14:25
Mustad & Søn, O., industriselskap opprettet i 1832 i Vardal utenfor Gjøvik som Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik. Fabrikken ble i 1843 overtatt av Ole H. Mustad (1810–84) og drev da spikerfabrikk, jernstøperi, sagbruk m.m. Hans sønn Hans Mustad (1837–1918) startet i 1877 helautomatisk maskinproduksjon av fiskekroker, og Mustad ble senere et av verdens mest kjente varemerker innen sportsfiske og industrielt linefiske med fabrikker i flere land. I Vardal begynte man i mellomkrigstiden også å lage produkter som binders, tegnestifter, glidelåser og madrassfjærer. Spikerproduksjonen ble i 1876 flyttet til Sollerud på Lilleaker, hvor O. Mustad & Søn året før hadde kjøpt eiendommen etter sprengstoffprodusenten Nitroglycerin Compagniet (se Norsk Sprængstofindustri AS). Flere nye arbeiderboliger ble oppført, bl.a. for familier som hadde fulgt med bedriften fra Vardal til Lilleaker. I 1881 startet man også produksjon av hesteskosøm her, et av Mustads viktigste produkter til 1930-årene. Også støperivirksomheten (ovner, komfyrer m.m.) og økseproduksjonen flyttet fra Vardal til Sollerud, og i 1889 startet bedriften her på et helt nytt område, nemlig produksjon av margarin (fra 1967 også kaffe). Fra 1890-årene fikk O. Mustad & Søn flere utenlandske fabrikker, og ved Hans Mustads død i 1918 var det landets største industriselskap med over 2000 ansatte bare i Norge.
I 1884 kjøpte O. Mustad & Søn Kjelsås Bruk ved Akerselva. Kjelsås Bruk var anlagt av kjøpmann J. H. Schmelck, som i 1853 kjøpte tomteareal fra Kjelsås gård og i 1856 startet valseverk, trådtrekkeri og trådstiftproduksjon der. Han hadde også egen sag. Mustads hesteskosøm- og spikerproduksjon ble etter hvert samlet på Kjelsås Bruk. Bedriften fikk også et eget jernbanespor fra Kjelsås stasjon etter at Gjøvikbanen ble åpnet i 1900. Fabrikkene på Kjelsås ble herjet av brann i 1892 og 1915, og i oktober 1944 ble deler av fabrikken ødelagt etter en sabotasjeaksjon mot et reparasjonsverksted tyskerne hadde anlagt der året før. Spikerproduksjonen og sagbruket på Kjelsås ble nedlagt i 1961, men en viss produksjon av trådstift fortsatte til 1965. Industriområdet med bygninger ble i 1971 solgt til kommunen, som åpnet brukskunstsenteret Frysja senter i de gamle fabrikkbygningene (Kjelsåsveien 145). Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Kjelsås Bruk.
I 1909 overtok Mustad Christiania Hesteskosømfabrik på Kampen (Sverres gate 4), en bedrift som også hadde fabrikk i Tyskland. Her laget man etter hvert også treskruer, trådstift m.m. til fabrikken ble nedlagt og all produksjon i Oslo ble flyttet til en ny jernvarefabrikk på Sollerud i 1968 (Lilleakerveien). Støperiet var da nedlagt (1959). Også hovedkontoret ble flyttet hit, som fra 1893 hadde holdt til i Kongens gate (først i nr. 3, utvidet med nr. 1 i 1913). Jernvarefabrikken (Lilleakerveien 16) ble nedlagt i 1988 og et stort kjøpesenter (CC Vest) åpnet i lokalene året etter, mens margarinvirksomheten ble endelig avsluttet i 1996.
O. Mustad & Søn ble i 1970 et aksjeselskap, og virksomheten er senere delt på flere selvstendige selskaper eid av hver sine familiegrener. Mustad Eiendom er et eiendomsselskap som forvalter eiendommer på Lysaker med utgangspunkt i fabrikkområdet, Mustad AS lager fiskekroker i Gjøvik, Singapore og Kina, mens Mustad International Group fortsatt lager hestesko og hesteskosøm.
Referanser i denne artikkelen
CC Vest, Frysja senter, Norsk Sprængstofindustri