Forskjell mellom versjoner av «Hellig Trefoldigheds Kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hellig Trefoldigheds Kirke''', den første sognekirke for Christiania Bymenighet, oppført (av Gisbert van Suiten fra Delft) like vest for torget ved [[Rådhusgata]] (nå [[Akersgata]] 2), på den tomt hvor [[Johannes kirke|Johannes-kirken]] senere ble reist på [[Christiania Torv]]. Den ble påbegynt i 1632 og var en korskirke av tegl, dekket med rød hollandsk stein og med tilhugget naturstein ved gavler og inngangsparti. Kirkens teglmurer hadde et rikt utstyr med skulptert stein og bånd i gavler og ved portaler. Kostbare ornamenter i interiøret blir rost i samtiden. Ukjent arkitekt. Innviet av Bergens superintendent Ludvig Munthe 10. mars 1639. Kirkens høye tårn med urskive og fire kirkeklokker ble fullført i 1660-årene. | + | '''Hellig Trefoldigheds Kirke''', den første sognekirke for Christiania Bymenighet, oppført (av Gisbert van Suiten fra Delft) like vest for torget ved [[Rådhusgata]] (nå [[Akersgata]] 2), på den tomt hvor [[Johannes kirke|Johannes-kirken]] senere ble reist på [[Christiania Torv]]. Den ble påbegynt i 1632 og var en korskirke av tegl, dekket med rød hollandsk stein og med tilhugget naturstein ved gavler og inngangsparti. Kirkens teglmurer hadde et rikt utstyr med skulptert stein og bånd i gavler og ved portaler. Kostbare ornamenter i interiøret blir rost i samtiden. Ukjent arkitekt. Innviet av Bergens superintendent Ludvig Munthe 10. mars 1639. Kirkens høye tårn med urskive og fire kirkeklokker ble fullført i 1660-årene. Ved kirken lå [[Hellig Trefoldigheds Kirkegaard]]. |
| − | Inventaret skal ha vært rikt – sølvkar, store messinglysekroner, altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne, og en fint dekorert prekestol skjenket av borgermester Lars Ruus. | + | Inventaret i kirken skal ha vært rikt – sølvkar, store messinglysekroner, altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne, og en fint dekorert prekestol skjenket av borgermester Lars Ruus. Et lynnedslag i kirketårnet 21. april 1686 smeltet klokkene og antente skipet, spredte seg til bebyggelsen i nærheten og førte til at en tredjepart av byen ble rasert. Av militære og strategiske hensyn ble de nedbrente husene på [[Kontraskjæret]] nærmest festningen ikke gjenreist. Kongen hadde tatt bestemmelse om utvidelse av festningen, og ville ikke ha kirken i umiddelbar nærhet av denne. |
| − | Til avløsning av Hellig Trefoldighets-kirken ble byens nye domkirke – [[Vår Frelsers kirke]] – reist der hvor den står i dag (nå under navnet [[Oslo Domkirke]]), den gang utenfor den gamle | + | Til avløsning av Hellig Trefoldighets-kirken ble byens nye domkirke – [[Vår Frelsers kirke]] – reist der hvor den står i dag (nå under navnet [[Oslo Domkirke]]), den gang utenfor den gamle bykjernen, på det åpne området mellom byen og forstaden [[Vaterland]], som allerede var i rask utvikling. Inntil den nye kirken ble reist, ble rådhussalen benyttet til gudstjenester. Klokkestolen og storklokken ble flyttet til den nye kirken, der den fortsatt henger. Storklokken kan derfor ikke ha smeltet, men den ble skadet og omstøpt. |
[[Kategori:Tidligere kirker]] | [[Kategori:Tidligere kirker]] | ||
Revisjonen fra 6. feb. 2019 kl. 20:19
Hellig Trefoldigheds Kirke, den første sognekirke for Christiania Bymenighet, oppført (av Gisbert van Suiten fra Delft) like vest for torget ved Rådhusgata (nå Akersgata 2), på den tomt hvor Johannes-kirken senere ble reist på Christiania Torv. Den ble påbegynt i 1632 og var en korskirke av tegl, dekket med rød hollandsk stein og med tilhugget naturstein ved gavler og inngangsparti. Kirkens teglmurer hadde et rikt utstyr med skulptert stein og bånd i gavler og ved portaler. Kostbare ornamenter i interiøret blir rost i samtiden. Ukjent arkitekt. Innviet av Bergens superintendent Ludvig Munthe 10. mars 1639. Kirkens høye tårn med urskive og fire kirkeklokker ble fullført i 1660-årene. Ved kirken lå Hellig Trefoldigheds Kirkegaard.
Inventaret i kirken skal ha vært rikt – sølvkar, store messinglysekroner, altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne, og en fint dekorert prekestol skjenket av borgermester Lars Ruus. Et lynnedslag i kirketårnet 21. april 1686 smeltet klokkene og antente skipet, spredte seg til bebyggelsen i nærheten og førte til at en tredjepart av byen ble rasert. Av militære og strategiske hensyn ble de nedbrente husene på Kontraskjæret nærmest festningen ikke gjenreist. Kongen hadde tatt bestemmelse om utvidelse av festningen, og ville ikke ha kirken i umiddelbar nærhet av denne.
Til avløsning av Hellig Trefoldighets-kirken ble byens nye domkirke – Vår Frelsers kirke – reist der hvor den står i dag (nå under navnet Oslo Domkirke), den gang utenfor den gamle bykjernen, på det åpne området mellom byen og forstaden Vaterland, som allerede var i rask utvikling. Inntil den nye kirken ble reist, ble rådhussalen benyttet til gudstjenester. Klokkestolen og storklokken ble flyttet til den nye kirken, der den fortsatt henger. Storklokken kan derfor ikke ha smeltet, men den ble skadet og omstøpt.