Forskjell mellom versjoner av «Torshovbyen»
Linje 6: | Linje 6: | ||
Med sin store byplan ble Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. Leilighetene var gjennomlyste og hadde kjøkken og WC. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg. | Med sin store byplan ble Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. Leilighetene var gjennomlyste og hadde kjøkken og WC. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg. | ||
+ | [[Kategori:Boligområder]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Borettslag]] | [[Kategori:Borettslag]] | ||
− | |||
− |
Revisjonen fra 26. aug. 2018 kl. 17:04
Torshovbyen, navn på den kommunale boligbebyggelsen på Torshov 1917–25. Bydelen ble oppført for Kristiania kommune etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Området avgrenses av Åsengata og Lammers’ gate i nord, i øst av Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Johan Svendsens gate, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate og Ole Bulls gate, mot sør av Torshovgata og mot vest av Sandakerveien og Vogts gate.
Reguleringsplanen var inspirert av engelske hageby-ideer, og de fleste gatene har trerekker på begge sider og forhager; sentralt i området ligger Torshovparken. Bebyggelsen er anlagt som 18 kvartaler med store beplantede gårdsrom.
Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl. Til sammen ble det bygd 1762 leiligheter, de fleste små (415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter), samt 18 butikklokaler; alle leilighetene hadde opprinnelig WC, men bare ganske få hadde bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene. Utformingen av bygningene er preget av nordisk nybarokk; opprinnelig var bygningene grå, hadde krysspostvinduer og tak med røde teglpanner; nye fasadefarger og vindusutskiftninger har endret fasadene i betydelig grad. På Hegermanns plass ble Oksefontenen, utført av Asbjørg Borgfelt, reist i 1929.
Med sin store byplan ble Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. Leilighetene var gjennomlyste og hadde kjøkken og WC. I samtiden ble Torshovbyen vurdert som et meget vellykket boligprosjekt, og selv om man i dag har andre krav til boligers størrelse og standard, har denne vurderingen stått seg.