Forskjell mellom versjoner av «Erik Ruuds Mek. Verksted»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Ruuds Mek. Verksted,''' | + | '''Erik Ruuds Mek. Verksted,''' tidligere industribedrift grunnlagt i 1898 av smedmester Erik Ruud, som startet sin virksomhet i en smie i [[Klingenberggata]] i [[Vika]]. Senere (fra 1908) leide bedriften lokaler i [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]], før verkstedet i 1917 flyttet inn i en egeneid og moderne verkstedbygning på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] med tilhørende stor tomt på gården [[Storo (gård)|Storo]]<nowiki/>s grunn. Her førte et sidespor fra [[Grefsen stasjon]] jernbanen rett inn i verkstedhallen, og verkstedet bygde i 1920- og 1930-årene en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, deriblant [[Ulvøybrua]]. Det laget også andre typer jernkonstruksjoner med stor eksport (tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m.). |
Etter grunnleggerens død i 1933 ble bedriften drevet videre av hans kone Sofie Ruud, etter hennes død i 1955 av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene ([[Vitaminveien]] 5b) var det senere produksjon av armeringsjern. | Etter grunnleggerens død i 1933 ble bedriften drevet videre av hans kone Sofie Ruud, etter hennes død i 1955 av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene ([[Vitaminveien]] 5b) var det senere produksjon av armeringsjern. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
+ | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] |
Revisjonen fra 5. nov. 2019 kl. 18:56
Erik Ruuds Mek. Verksted, tidligere industribedrift grunnlagt i 1898 av smedmester Erik Ruud, som startet sin virksomhet i en smie i Klingenberggata i Vika. Senere (fra 1908) leide bedriften lokaler i Bentse Brug ved Akerselva, før verkstedet i 1917 flyttet inn i en egeneid og moderne verkstedbygning på Grefsen med tilhørende stor tomt på gården Storos grunn. Her førte et sidespor fra Grefsen stasjon jernbanen rett inn i verkstedhallen, og verkstedet bygde i 1920- og 1930-årene en stor andel av nye norske vei- og jernbanebroer, deriblant Ulvøybrua. Det laget også andre typer jernkonstruksjoner med stor eksport (tankanlegg, turbinrør, rekkverk, dører, vinduer m.m.).
Etter grunnleggerens død i 1933 ble bedriften drevet videre av hans kone Sofie Ruud, etter hennes død i 1955 av familiens arvinger. Bedriften ble nedlagt rundt 1980, og i de gamle fabrikklokalene (Vitaminveien 5b) var det senere produksjon av armeringsjern.