Forskjell mellom versjoner av «Fossveien»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''12.''' Leiegård fra 1880-årene med særpreget stukkornamentikk på fasaden. | '''12.''' Leiegård fra 1880-årene med særpreget stukkornamentikk på fasaden. | ||
| − | '''19.''' Tidligere '' | + | '''19.''' Tidligere «Fossgården», opprinnelig et studenterhjem, ''Studentersettlementets pensjonat'' , drevet av Settlementets Forbund. |
'''20.''' I en eldre industribygning her hadde bedriften ''Folkedals Farveri'' holdt til siden 1934. Under krigen arbeidet bedriften for tyskerne, og Wehrmacht hadde her et stort lager av stry som ble brukt som kanon- og geværpussegarn, samt kamuflasjenett og teltbunner. 28. november 1944 ble bedriften utsatt for sabotasje utført av [[Aks 13000]], og hele den delen av bedriften hvor det tyske lageret var, ble satt i brann, slik at alt gikk opp i flammer. | '''20.''' I en eldre industribygning her hadde bedriften ''Folkedals Farveri'' holdt til siden 1934. Under krigen arbeidet bedriften for tyskerne, og Wehrmacht hadde her et stort lager av stry som ble brukt som kanon- og geværpussegarn, samt kamuflasjenett og teltbunner. 28. november 1944 ble bedriften utsatt for sabotasje utført av [[Aks 13000]], og hele den delen av bedriften hvor det tyske lageret var, ble satt i brann, slik at alt gikk opp i flammer. | ||
Revisjonen fra 10. feb. 2019 kl. 14:10
Fossveien, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, fra Nordre gate til Seilduksgata (nedre del gangvei). Oppkalt etter gården Nedre Foss.
Bygninger m.m.:
2. Nedre Foss Mølle.
7. Leiegård hvor Edvard Munch bodde og laget sine første akvareller med bymotiver, som Bergfjerdingen, Telthusbakken og Gamle Aker kirke. Det var i denne leiligheten familien bodde da Munchs søster Sophie døde av tuberkulose 1877.
12. Leiegård fra 1880-årene med særpreget stukkornamentikk på fasaden.
19. Tidligere «Fossgården», opprinnelig et studenterhjem, Studentersettlementets pensjonat , drevet av Settlementets Forbund.
20. I en eldre industribygning her hadde bedriften Folkedals Farveri holdt til siden 1934. Under krigen arbeidet bedriften for tyskerne, og Wehrmacht hadde her et stort lager av stry som ble brukt som kanon- og geværpussegarn, samt kamuflasjenett og teltbunner. 28. november 1944 ble bedriften utsatt for sabotasje utført av Aks 13000, og hele den delen av bedriften hvor det tyske lageret var, ble satt i brann, slik at alt gikk opp i flammer.
24. Her lå Christiania Seildugsfabrik. 1999 ble det vedtatt å legge den nye Kunsthøgskolen i Oslo hit, ferdig ombygd 2003. I den gamle smiebygningen litt nedenfor skolen ved Akerselva ble Akers mek. Verksted grunnlagt i 1841. Verkstedet flyttet i 1854 til Pipervika. Den lille bygninger er foreslått fredet, og den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.