Forskjell mellom versjoner av «Bakkehaugen gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 3: | Linje 3: | ||
Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet ble senere utbygd med ny hovedbygning, oppført i 1911 av boktrykker Carl Grøndahl''.'' Under krigen var det lokaler for spedbarnskontroll her. Frem til 1958, da kommunen overtok gården, var det midlertidig kirkelokale i hovedbygningen. | Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet ble senere utbygd med ny hovedbygning, oppført i 1911 av boktrykker Carl Grøndahl''.'' Under krigen var det lokaler for spedbarnskontroll her. Frem til 1958, da kommunen overtok gården, var det midlertidig kirkelokale i hovedbygningen. | ||
| − | I 1958 etablerte kommunen ''Bakkehaugen guttepensjonat'' her etter nedleggelsen av [[Sommerfryd (guttehjem)|Sommerfryd]] pensjonat for unge gutter i [[Løvliveien]] på Bekkelaget. Hjemmet hadde plass til 14 gutter, men i 1976 bodde det bare sju i alderen 14–19 her. Adressen var tidligere [[Maridalsveien]] 268. På gården som fremdeles eies av Oslo kommune, drives det en privat barnehage av Bakkehaugen barnehage SA. | + | I 1958 etablerte kommunen ''Bakkehaugen guttepensjonat'' her etter nedleggelsen av [[Sommerfryd (guttehjem)|Sommerfryd]] pensjonat for unge gutter i [[Løvliveien]] på Bekkelaget. Hjemmet hadde plass til 14 gutter, men i 1976 bodde det bare sju i alderen 14–19 år her. Adressen var tidligere [[Maridalsveien]] 268. På gården som fremdeles eies av Oslo kommune, drives det en privat barnehage av Bakkehaugen barnehage SA. |
Den opprinnelige hovedbygningen, «Haugestua», er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Hans Nielsen Hauge. | Den opprinnelige hovedbygningen, «Haugestua», er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Hans Nielsen Hauge. | ||
Revisjonen fra 14. mai 2019 kl. 12:27
Bakkehaugen, gård med gnr. 57/10, Einar Høigårds vei 25. Hans Nielsen Hauges bror Michel kjøpte Bakke i 1810 og skilte ut Bakkehaugen 1811 som bolig til broren da han kom ut av fengselet. Hans Nielsen Hauge bodde her til 1817, da han kjøpte gården Bredtvet og flyttet dit. Bakkehaugen ble fradelt Bakke, gnr. 57/5, i 1822. Da solgte Hans Nielsen Hauge en del av Bakke og Bakkeengen til sin venn boktrykker Christopher Grøndahl (1784–1864, se Grøndahl & Søn), som anla bruket Bakkehaugen.
Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet ble senere utbygd med ny hovedbygning, oppført i 1911 av boktrykker Carl Grøndahl. Under krigen var det lokaler for spedbarnskontroll her. Frem til 1958, da kommunen overtok gården, var det midlertidig kirkelokale i hovedbygningen.
I 1958 etablerte kommunen Bakkehaugen guttepensjonat her etter nedleggelsen av Sommerfryd pensjonat for unge gutter i Løvliveien på Bekkelaget. Hjemmet hadde plass til 14 gutter, men i 1976 bodde det bare sju i alderen 14–19 år her. Adressen var tidligere Maridalsveien 268. På gården som fremdeles eies av Oslo kommune, drives det en privat barnehage av Bakkehaugen barnehage SA.
Den opprinnelige hovedbygningen, «Haugestua», er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Hans Nielsen Hauge.