Forskjell mellom versjoner av «Bankplassen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Bankplassen''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] avgrenset av [[Kirkegata]], [[Kongens gate]] og [[Myntgata]], oppkalt etter [[Norges Bank]]. Bankens første bygning ble oppført her 1828 (nr. '''3'''). Plassen ble anlagt på et område som ble frigjort etter at festningen var vedtatt nedlagt 1815 og Nedre festnings voller og glacis revet fra midten av 1820-årene. Det ble skapt et representativt plassanlegg med en del av den nye norske stats offentlige bygninger, først og fremst for sivil og militær forvaltning. Plassen ble også et kulturelt senter ved byggingen av [[Christiania Theater]] på den sørøstlige delen av plassen. Mellom teateret og den gamle bankbygningen var det parkmessig beplantning, utført av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] i 1860. Teateret ble revet 1899 for å gi plass til Norges Banks andre bygning, som stod ferdig 1906. Med dette forandret plassen helt karakter, da bankbygningen fylte hele den sørlige delen av plassen, både der teateret hadde ligget og der det hadde vært park. På slutten av 1800-tallet var plassen blitt et populært promenadestrøk, og restauranten [[Engebrets Café|Engebret]] var stamsted for byens kunstnere. Etter at teateret var nedlagt, mistet strøket sitt kulturelle midtpunkt og livet på plassen avtok. | '''Bankplassen''', [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] avgrenset av [[Kirkegata]], [[Kongens gate]] og [[Myntgata]], oppkalt etter [[Norges Bank]]. Bankens første bygning ble oppført her 1828 (nr. '''3'''). Plassen ble anlagt på et område som ble frigjort etter at festningen var vedtatt nedlagt 1815 og Nedre festnings voller og glacis revet fra midten av 1820-årene. Det ble skapt et representativt plassanlegg med en del av den nye norske stats offentlige bygninger, først og fremst for sivil og militær forvaltning. Plassen ble også et kulturelt senter ved byggingen av [[Christiania Theater]] på den sørøstlige delen av plassen. Mellom teateret og den gamle bankbygningen var det parkmessig beplantning, utført av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] i 1860. Teateret ble revet 1899 for å gi plass til Norges Banks andre bygning, som stod ferdig 1906. Med dette forandret plassen helt karakter, da bankbygningen fylte hele den sørlige delen av plassen, både der teateret hadde ligget og der det hadde vært park. På slutten av 1800-tallet var plassen blitt et populært promenadestrøk, og restauranten [[Engebrets Café|Engebret]] var stamsted for byens kunstnere. Etter at teateret var nedlagt, mistet strøket sitt kulturelle midtpunkt og livet på plassen avtok. | ||
| − | På plassen står Brynjulf Bergsliens statue av skuespilleren Johannes Brun, flyttet hit 1986 fra [[Nationaltheatret]]. Plassens nordre del ble brolagt og utstyrt med en fontene i forbindelse med oppførelsen av Norges Banks nybygg 1986. Foran Norges Banks annet bygg , der Museet for samtidskunst holdt til, står en portrettbyste av Gunnar Jahn, utført av Marit Wiklund og avduket 1998. Foran Engebret er det en bronsestatue kalt «Pike med hodetelefoner», utført av Marit Krogh, 2014.[[Fil:Bankplassen _4.jpg|miniatyr|600x600pk|''' | + | På plassen står Brynjulf Bergsliens statue av skuespilleren Johannes Brun, flyttet hit 1986 fra [[Nationaltheatret]]. Plassens nordre del ble brolagt og utstyrt med en fontene i forbindelse med oppførelsen av Norges Banks nybygg 1986. Foran Norges Banks annet bygg , der Museet for samtidskunst holdt til, står en portrettbyste av Gunnar Jahn, utført av Marit Wiklund og avduket 1998. Foran Engebret er det en bronsestatue kalt «Pike med hodetelefoner», utført av Marit Krogh, 2014.[[Fil:Bankplassen _4.jpg|miniatyr|600x600pk|'''Foran Norges Banks annet bygg , der Museet for samtidskunst holdt til, står en portrettbyste av Gunnar Jahn, utført av Marit Wiklund og avduket 1998. Foran Engebret er det en bronsestatue kalt «Pike med hodetelefoner», utført av Marit Krogh, 2014. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon''']] |
Alle de tre bankbygningene samt Engebrets Café er markert med [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | Alle de tre bankbygningene samt Engebrets Café er markert med [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
Revisjonen fra 15. mai 2019 kl. 08:23
Bankplassen, Sentrum, avgrenset av Kirkegata, Kongens gate og Myntgata, oppkalt etter Norges Bank. Bankens første bygning ble oppført her 1828 (nr. 3). Plassen ble anlagt på et område som ble frigjort etter at festningen var vedtatt nedlagt 1815 og Nedre festnings voller og glacis revet fra midten av 1820-årene. Det ble skapt et representativt plassanlegg med en del av den nye norske stats offentlige bygninger, først og fremst for sivil og militær forvaltning. Plassen ble også et kulturelt senter ved byggingen av Christiania Theater på den sørøstlige delen av plassen. Mellom teateret og den gamle bankbygningen var det parkmessig beplantning, utført av Selskabet for Oslo Byes Vel i 1860. Teateret ble revet 1899 for å gi plass til Norges Banks andre bygning, som stod ferdig 1906. Med dette forandret plassen helt karakter, da bankbygningen fylte hele den sørlige delen av plassen, både der teateret hadde ligget og der det hadde vært park. På slutten av 1800-tallet var plassen blitt et populært promenadestrøk, og restauranten Engebret var stamsted for byens kunstnere. Etter at teateret var nedlagt, mistet strøket sitt kulturelle midtpunkt og livet på plassen avtok.
På plassen står Brynjulf Bergsliens statue av skuespilleren Johannes Brun, flyttet hit 1986 fra Nationaltheatret. Plassens nordre del ble brolagt og utstyrt med en fontene i forbindelse med oppførelsen av Norges Banks nybygg 1986. Foran Norges Banks annet bygg , der Museet for samtidskunst holdt til, står en portrettbyste av Gunnar Jahn, utført av Marit Wiklund og avduket 1998. Foran Engebret er det en bronsestatue kalt «Pike med hodetelefoner», utført av Marit Krogh, 2014.
Alle de tre bankbygningene samt Engebrets Café er markert med Oslo Byes Vels blå skilt.
Bygninger m.m.:
1. Engebrets Café.
2. Norges Banks nye hovedkontor, åpnet 1986. – Den tidligere Bankplassen 2 har fått ny adresse til Myntgata. Dette er Forsvarsdepartementets bygning, også brukt av Sjøforsvarets Overkommando og Norges Bank (til 1986).
3. Norges Banks første bygning, oppført i klassisistisk stil 1826–28 (ark. Christian Grosch). Det var her Ole Høiland gjorde sitt berømte innbrudd nyttårsnatten 1835/36. Riksarkivet benyttet bygningen 1914–79 og oppførte magasintilbygget 1914 (ark. Henry Bucher). Nytt tilbygg 2008 (ark. Sverre Fehn). Bygningen inneholder fra 2008 Arkitekturmuseet. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren 2018.
4. Norges Banks andre bygning, oppført 1899–1906 (ark. Ingvar Olsen Hiorth). Her lå 1837–99 Christiania Theater. Bygningen fra 1906 ble brukt av banken til 1986; den ble rehabilitert 1988–89 (arkitektfirma Fosse og Aasen A/S). Museet for samtidskunst åpnet i bygningen 1990, det flyttet ut 2017.