Forskjell mellom versjoner av «Oslo Sentralstasjon»

Revisjonen fra 22. nov. 2019 kl. 14:07

Oslo Sentralstasjon med sporområdet fotografert i 2015. Til venstre i bildet ses Barcode-rekken. Inntil stasjonen på høyre side ligger det høye Postgirobygget og litt lenger til høyre ses Radisson Blu Plaza Hotel. Den lange bygningen i mellom dem er Galleri Oslo. - Foto GAD / Creative Commons

Oslo Sentralstasjon, Oslo S, jernbaneanlegg med stor, moderne stasjonsbygning ved Jernbanetorget, sporområde med 19 spor hvorav 12 går inn i Oslotunnelen, egen flytogterminal og tunnel under byen som binder sammen det østlige og vestlige jernbanenettet. Det er skiftestasjon på Alnabru med tilliggende godsterminaler og driftsbanegård i Lodalen. Rett ved siden av stasjonsbygningen ligger den gamle Østbanestasjonen.

Historikk

Planer for en sentralstasjon som skulle avløse Øst- og Vestbanestasjonen, ble diskutert fra 1800-tallet. I 1939 foreslo en offentlig komité en sentralstasjon for persontrafikk på Østbanestasjonens område, og at jernbanenettet skulle knyttes sammen med en tunnel under Oslo sentrum. I 1946 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om ny stasjonsbygning, vunnet av arkitektene John Engh og Per Qvam med et prosjekt som forutsatte den eksisterende Østbanestasjonsbygningen revet og erstattet av en monumentalbygning med blant annet en skiveblokk på ti etasjer som var tverrstilt i forhold til sporene.

I et vedtak i bystyret i 1976 ble den gamle Østbanestasjonen forutsatt bevart. Prosjektet ble endret flere ganger før første byggetrinn, som inneholder perronger, fordelingshall og kontorer for Oslo Jernbanedistrikt, stod ferdig sammen med tunnelen under byen i 1980 (ark. John Engh). Andre byggetrinn som inneholder sentralhall med publikumsfunksjoner ble tatt i bruk 1986 (samme ark.). Hallen har dekorasjoner av Jens Johannessen. Begge byggetrinn ble konstruert med fargede fasadeelementer av betong. Etter åpningen av annet byggetrinn ble jernbaneaktiviteten på Østbanen gradvis trappet ned.

Tredje byggetrinn består av en forlengelse av Østbanehallen og et nytt tverrstilt glassbygg (fordelingshall) mot sporene 14–19 (samme ark.). Det omfattet også et nytt inngangsparti mot sjøsiden, og ble åpnet 1990. Deler av det nye glassbygget ble revet i forbindelse med byggingen av ny flytogterminal (ark. NSBs arkitektkontor v/Ivar Lykke og Marius Wormdal). Terminalen har inngang fra sjøsiden og ble tatt i bruk 1998, samtidig som Oslo Lufthavn Gardermoen åpnet. Et parkeringshus for flytogets passasjerer ble samtidig oppført på utsiden mot Havnegata (Dark Arkitekter).

I 1998 åpnet en ny inngang mot nord, med direkte gangforbindelse til bussterminalen i Galleri Oslo og innendørs overgang til T-banen. I 1999 åpnet Byporten, med kjøpesenter, hotell og kontorer, på nordsiden av Oslo S, også dette med innendørs forbindelse fra sentralstasjonen.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Air oslo s.jpg|miniatyr|700x700pk|''Oslo Sentralstasjon med sporområdet fotografert i 2015. Til venstre i bildet ses Barcode-rekken. Inntil stasjonen på høyre side ligger det høye Postgirobygget og litt lenger til høyre ses Radisson Blu Plaza Hotel. Den lange bygningen i mellom dem er Galleri Oslo. - Foto GAD / Creative Commons'']]
-'''Oslo Sentralstasjon,''' ''Oslo S,''  jernbaneanlegg med tunnel under byen som binder sammen det østlige og vestlige jernbanenettet, skiftestasjon på [[Alnabru]] med tilliggende godsterminaler, driftsbanegård i [[Lodalen|Lodalen,]] stasjonsbygning ved [[Jernbanetorget]] og egen flytogterminal. Jernbanestasjonen har 19 spor, hvorav 12 går inn i [[Oslotunnelen (jernbane)|Oslotunnelen]].
+'''Oslo Sentralstasjon,''' ''Oslo S,''  jernbaneanlegg med stor, moderne stasjonsbygning ved [[Jernbanetorget]], sporområde med 19 spor hvorav 12 går inn i [[Oslotunnelen (jernbane)|Oslotunnelen]], egen flytogterminal og tunnel under byen som binder sammen det østlige og vestlige jernbanenettet. Det er skiftestasjon på [[Alnabru]] med tilliggende godsterminaler og driftsbanegård i [[Lodalen|Lodalen]]. Rett ved siden av stasjonsbygningen ligger den gamle [[Østbanestasjonen]].
-Planene for en sentralstasjon som skulle avløse [[Østbanestasjonen|Øst]]- og [[Vestbanestasjonen]], ble diskutert siden 1800-tallet. I 1939 foreslo en offentlig komité at det skulle bli bygd en sentralstasjon for persontrafikk på Østbanestasjonens område, og at jernbanenettet skulle knyttes sammen med en tunnel under bykjernen. I 1946 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om ny stasjonsbygning, vunnet av arkitektene John Engh og Per Qvam med et prosjekt som forutsatte den eksisterende Østbanestasjonsbygningen revet og erstattet av en monumentalbygning med bl.a. en tverrstilt skiveblokk i forhold til sporene, på 10 etasjer. Østbanestasjonsbygningen ble forutsatt bevart i et vedtak i bystyret 1976, og prosjektet ble endret flere ganger før første byggetrinn, som inneholder perronger, fordelingshall og kontorer for Oslo Jernbanedistrikt, stod ferdig sammen med tunnelen under byen i 1980 (ark. John Engh). Andre byggetrinn som inneholder sentralhall med publikumsfunksjoner ble tatt i bruk 1986 (samme ark.). Dekorasjoner i hallen av Jens Johannessen. Begge byggetrinn ble konstruert med fargede fasadeelementer av betong. Etter åpningen av annet byggetrinn ble jernbaneaktiviteten på Østbanen gradvis trappet ned. Se også [[Østbanestasjonen]].
+==== Historikk ====
+Planer for en sentralstasjon som skulle avløse [[Østbanestasjonen|Øst]]- og [[Vestbanestasjonen]], ble diskutert fra 1800-tallet. I 1939 foreslo en offentlig komité en sentralstasjon for persontrafikk på Østbanestasjonens område, og at jernbanenettet skulle knyttes sammen med en tunnel under Oslo sentrum. I 1946 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om ny stasjonsbygning, vunnet av arkitektene John Engh og Per Qvam med et prosjekt som forutsatte den eksisterende Østbanestasjonsbygningen revet og erstattet av en monumentalbygning med blant annet en skiveblokk på ti etasjer som var tverrstilt i forhold til sporene.
+I et vedtak i bystyret i 1976 ble den gamle Østbanestasjonen forutsatt bevart. Prosjektet ble endret flere ganger før første byggetrinn, som inneholder perronger, fordelingshall og kontorer for Oslo Jernbanedistrikt, stod ferdig sammen med tunnelen under byen i 1980 (ark. John Engh). Andre byggetrinn som inneholder sentralhall med publikumsfunksjoner ble tatt i bruk 1986 (samme ark.). Hallen har dekorasjoner av Jens Johannessen. Begge byggetrinn ble konstruert med fargede fasadeelementer av betong. Etter åpningen av annet byggetrinn ble jernbaneaktiviteten på Østbanen gradvis trappet ned.
 Tredje byggetrinn består av en forlengelse av Østbanehallen og et nytt tverrstilt glassbygg (fordelingshall) mot sporene 14–19 (samme ark.). Det omfattet også et nytt inngangsparti mot sjøsiden, og ble åpnet 1990. Deler av det nye glassbygget ble revet i forbindelse med byggingen av ny flytogterminal (ark. NSBs arkitektkontor v/Ivar Lykke og Marius Wormdal). Terminalen har inngang fra sjøsiden og ble tatt i bruk 1998, samtidig som [[Oslo lufthavn|Oslo Lufthavn Gardermoen]] åpnet. Et parkeringshus for flytogets passasjerer ble samtidig oppført på utsiden mot [[Havnegata]] (Dark Arkitekter).
-I 1998 åpnet en ny inngang mot nord, med direkte gangforbindelse til bussterminalen i [[Galleri Oslo]] og innendørs overgang til T-banen. I 1999 åpnet «Byporten», med kjøpesenter, hotell og kontorer, på nordsiden av Oslo S, også dette med innendørs forbindelse fra sentralstasjonen.
+I 1998 åpnet en ny inngang mot nord, med direkte gangforbindelse til bussterminalen i [[Galleri Oslo]] og innendørs overgang til T-banen. I 1999 åpnet Byporten, med kjøpesenter, hotell og kontorer, på nordsiden av Oslo S, også dette med innendørs forbindelse fra sentralstasjonen.
 [[Kategori:Stasjoner]]