Forskjell mellom versjoner av «Storo gård»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Storo''', gård, egentlig [[O, Store (Storo)|O, store]] med gnr. 76/1, [[Grefsenveien]] 40. Gården var klostergods i middelalderen. I 1647 nevnes gården som privateid. 1712 ble den kjøpt av Henrik Lachmann. Gården ble lagt under [[Sandaker gård|Sandaker]]. 1822 oppgis at den hadde våningshus til tre husmannsfamilier, men ingen hovedbygning. 1842 kjøpte Hans Hansen gården, den ble da delt i to bruk. Han bygde hovedbygningen, en pusset teglbygning, omkring 1845. Gnr. 76/2 ble 1889 solgt til Peter Andreas Morell på [[Nedre Grefsen gård|Nedre Grefsen]]. | + | '''Storo''', gård, egentlig [[O, Store (Storo)|O, store]] med gnr. 76/1, [[Grefsenveien]] 40. Gården var klostergods i middelalderen. I 1647 nevnes gården som privateid. 1712 ble den kjøpt av Henrik Lachmann. Gården ble lagt under [[Sandaker gård|Sandaker]]. 1822 oppgis at den hadde våningshus til tre husmannsfamilier, men ingen hovedbygning. 1842 kjøpte Hans Hansen gården, den ble da delt i to bruk. Han bygde hovedbygningen, en pusset teglbygning, omkring 1845. Gnr. 76/2 ble 1889 solgt til Peter Andreas Morell på [[Nedre Grefsen gård|Nedre Grefsen]]. Gården ble kjøpt av sjøkaptein Detlef Iversen (1857–1927) i 1897. Han tok senere navnet Storo. Hans datter Lilli Storo (1894–1987) overtok gården i 1963/64, og satt som eier til 1977/78, da hun solgte den til staten mot å få bo på gården så lenge hun levde. |
− | Etter utparsellering og boligbygging lå gårdstunet etter hvert omgitt av nyere bebyggelse. | + | Etter utparsellering og boligbygging lå gårdstunet etter hvert omgitt av nyere bebyggelse. Den gjenværende gårdsbebyggelsen sod på Byantikvarens gule liste, men staten som eier var mer interessert nybyging enn vedlikehold, Bevaringsinteresser forsøkte fra 1990 å få anlegget bevart, men forgjeves. Gårdens gjenværende bygninger, våningshuset og stabburet, ble revet 1995, og dereretter ble boligblokken som ligger på tomten, oppført. |
Se også strøksartikkel om [[Storo (strøk)|Storo]]. | Se også strøksartikkel om [[Storo (strøk)|Storo]]. |
Revisjonen fra 28. apr. 2020 kl. 17:48
Storo, gård, egentlig O, store med gnr. 76/1, Grefsenveien 40. Gården var klostergods i middelalderen. I 1647 nevnes gården som privateid. 1712 ble den kjøpt av Henrik Lachmann. Gården ble lagt under Sandaker. 1822 oppgis at den hadde våningshus til tre husmannsfamilier, men ingen hovedbygning. 1842 kjøpte Hans Hansen gården, den ble da delt i to bruk. Han bygde hovedbygningen, en pusset teglbygning, omkring 1845. Gnr. 76/2 ble 1889 solgt til Peter Andreas Morell på Nedre Grefsen. Gården ble kjøpt av sjøkaptein Detlef Iversen (1857–1927) i 1897. Han tok senere navnet Storo. Hans datter Lilli Storo (1894–1987) overtok gården i 1963/64, og satt som eier til 1977/78, da hun solgte den til staten mot å få bo på gården så lenge hun levde.
Etter utparsellering og boligbygging lå gårdstunet etter hvert omgitt av nyere bebyggelse. Den gjenværende gårdsbebyggelsen sod på Byantikvarens gule liste, men staten som eier var mer interessert nybyging enn vedlikehold, Bevaringsinteresser forsøkte fra 1990 å få anlegget bevart, men forgjeves. Gårdens gjenværende bygninger, våningshuset og stabburet, ble revet 1995, og dereretter ble boligblokken som ligger på tomten, oppført.
Se også strøksartikkel om Storo.