Forskjell mellom versjoner av «NSB»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt drift og anleggelse av stasjoner og signalsystemer. 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, selskapet drev reisebyrå (''NSBs reiesbyrå'') og eide ''Norsk Spisevognselskap (NSS) | + | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt drift og anleggelse av stasjoner og signalsystemer. 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, selskapet drev reisebyrå (''NSBs reiesbyrå'') og eide ''Norsk Spisevognselskap (NSS)'' fra 1918, som drev jernbaneresauranter og spisevogner på Bergensbanen, |
Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''[[Vygruppen|Vy]]''. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. [[Vestbanestasjonen|Vestbane]]- og [[Østbanestasjonen]]/[[Oslo Sentralstasjon]], lokomotivveksted i [[Bispegata]] 16, senere på Nyland ([[Nyland jernbaneverksted]]), i [[Lodalen]] ([[Dyvekes vei]] 2) og skiftestasjoner på [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og [[Alnabru stasjon|Alnabru]]. | Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''[[Vygruppen|Vy]]''. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. [[Vestbanestasjonen|Vestbane]]- og [[Østbanestasjonen]]/[[Oslo Sentralstasjon]], lokomotivveksted i [[Bispegata]] 16, senere på Nyland ([[Nyland jernbaneverksted]]), i [[Lodalen]] ([[Dyvekes vei]] 2) og skiftestasjoner på [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og [[Alnabru stasjon|Alnabru]]. | ||
Revisjonen fra 24. mai 2021 kl. 11:40
NSB, Norges Statsbaner, tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt drift og anleggelse av stasjoner og signalsystemer. 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, selskapet drev reisebyrå (NSBs reiesbyrå) og eide Norsk Spisevognselskap (NSS) fra 1918, som drev jernbaneresauranter og spisevogner på Bergensbanen,
Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», Jernbanetorget 9, 1945–91 i Storgata 33, deretter i Prinsens gate 7 og til slutt i Schweigaards gate 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet Vy. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. Vestbane- og Østbanestasjonen/Oslo Sentralstasjon, lokomotivveksted i Bispegata 16, senere på Nyland (Nyland jernbaneverksted), i Lodalen (Dyvekes vei 2) og skiftestasjoner på Skøyen og Alnabru.
Nyere historikk
I 1996 ble NSB delt i to selskaper, særlovsselskapet NSB BA fikk ansvaret for trafikkavviklingen, mens Jernbaneverket fikk ansvar for infrastrukturen og trafikkstyringen. Etter hvert ble NSBs virksomhet delt opp i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte). NSB BA beholdt fortsatt ansvaret for persontrafikken, mens selskapet Nettbuss (etablert 1996) fikk ansvar for busstrafikken, mens tre selskaper, alle etablert i 2001, CargoNet AS, Mantena og ROM Eiendom fikk ansvar for henholdsvis godstrafikken, vedlikeholdet og eiendomsforvaltningen, deriblant alle stasjonene. I forbindelse med Jernbanereformen i 2017 ble all jernbanedriften satt ut på anbud, slik at NSB BA også mistet eneretten til å drive persontrafikk. Ansvar for togsettene ble skilt ut i et eget selskapet, Norske Tog, og billettsalget ble skilt ut i selskapet Entur (begge etablert 2016). Som et resultat av alt dette, hadde det gamle selskapetNorges Statsbaner i praksis opphørt å eksistere. Den gjenværende delen av det gamle NSB, som nå bare driver persontrafikk, fikk i 2019 navnet Vy.