Forskjell mellom versjoner av «Hoteller»
(Created page with ".De første hotellene. Reisende til Christiania i begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente, mens gårdeiere måtte stille værelser til dispos...") |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Hoteller'''. | |
− | + | ''De første hotellene''. | |
− | Misjonshotellene var også et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var | + | Reisende til Christiania i begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente, mens gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne, enkle overnattingssteder, der de lå tett i tett med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Andre tilreisende kunne leie rom, bl.a. hos Madam Werner på hjørnet av [[Kirkegata|Kirkegaten]] og [[Prinsens gate]]. For utlendinger med sans for komfort var den tyske «Tracteur» [[Carstens Hotel]] fra 1807 lenge det eneste alternativet. 1828 kom dansken Elias Smiths «Hotel du Nord» i [[Dronningens gate]] 13, 1838 «Hotel Scandinavie» på hjørnet av [[Karl Johans gate]] og Dronningens gate, og 1853 det navngjetne [[Victoria Hotel]] i Rådhusgaten 8. [[Grand Hotel]] ble åpnet 1874 og er nå byens eldste, og 1901 ble Hotel [[Continental]] etablert. |
+ | |||
+ | Ved siden av «storhotellene» var det rundt 1900 mange små privathoteller omkring [[Østbanestasjonen]] og langs hele Karl Johans gate. De ble ofte drevet av driftige kvinner. Langs Karl Johans gate fantes bl.a. «Søstrene Knudsens Hotel», «Søstrene Waalens» (senere «Agnes Fillingers Hotel»), «Anne Kures», «Sidsel Aanruds» (senere «Fru Byes)», «Søstrene Byes», «Søstrene Larsens» (i hjørnegården Rosenkrantzgata/Karl Johans gate, vis a vis Grand Hotel, der «Hotel Nobel» ble åpnet 1901 og drevet videre i vår tid som «Best Western Karl Johan Hotell»), «Søstrene Blochums» og «Fru Marie Steens privathoteller». Se også omtale av hotellene på [[Holmenkollen]]. | ||
+ | |||
+ | Misjonshotellene var også et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var «Hotel Augustin» i Tollbugata 24, senere kom «Kristiania Missionshotell» i [[Rådhusgata]] 26, hvor «Carstens Hotel» («Hotel d’Angleterre») tidligere var drevet, «Skrefsruds Missionshotell» i Karl Johans gate 5, og KFUKs og KFUMs «Forbundshospitset» (nå «Scandic Holberg Hotel») på [[Holbergs plass]] m.fl. [[Diakonhjemmet sykehus|Diakonhjemmets]] «Hotell Hospitset» på Rosenkrantz plass (nå [[C. J. Hambros plass|C. J. Hambros plass)]] brant ned 1947 og ble gjenreist som «Hotell Stefan» (nå «Thon Hotel Rosenkrantz»). Det ble kjent for sin gode, norske mat. Andre misjonshotell var «Hotel Ansgar» i [[Møllergata]], «Indremisjonshotellet» i [[Staffeldts gate]] og «Norrøna Hotel» i [[Grensen]], som lenge var det eneste av disse hotellene som fremdeles eksisterer (som del av P-Hotels). | ||
Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantzgata 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud spesielt tilegnet landsens ungdom og utenbygdsboende. I tillegg var det mange pensjonater, hvorav noen, som Gabelshus i Gabels gate (nå Clarion Gabelshus), Norum i Bygdøy allé (nå Rica Hotel Bygøy allé), CC 15 i Camilla Colletts vei (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og West i Skovveien, opparbeidet seg til førsteklasses hoteller. Oslo har også et vandrerhjem (tidligere ungdomsherberge), Haraldsheimen, ikke langt fra Sinsenkrysset. | Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantzgata 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud spesielt tilegnet landsens ungdom og utenbygdsboende. I tillegg var det mange pensjonater, hvorav noen, som Gabelshus i Gabels gate (nå Clarion Gabelshus), Norum i Bygdøy allé (nå Rica Hotel Bygøy allé), CC 15 i Camilla Colletts vei (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og West i Skovveien, opparbeidet seg til førsteklasses hoteller. Oslo har også et vandrerhjem (tidligere ungdomsherberge), Haraldsheimen, ikke langt fra Sinsenkrysset. |
Revisjonen fra 24. jul. 2018 kl. 16:05
Hoteller.
De første hotellene.
Reisende til Christiania i begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente, mens gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne, enkle overnattingssteder, der de lå tett i tett med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Andre tilreisende kunne leie rom, bl.a. hos Madam Werner på hjørnet av Kirkegaten og Prinsens gate. For utlendinger med sans for komfort var den tyske «Tracteur» Carstens Hotel fra 1807 lenge det eneste alternativet. 1828 kom dansken Elias Smiths «Hotel du Nord» i Dronningens gate 13, 1838 «Hotel Scandinavie» på hjørnet av Karl Johans gate og Dronningens gate, og 1853 det navngjetne Victoria Hotel i Rådhusgaten 8. Grand Hotel ble åpnet 1874 og er nå byens eldste, og 1901 ble Hotel Continental etablert.
Ved siden av «storhotellene» var det rundt 1900 mange små privathoteller omkring Østbanestasjonen og langs hele Karl Johans gate. De ble ofte drevet av driftige kvinner. Langs Karl Johans gate fantes bl.a. «Søstrene Knudsens Hotel», «Søstrene Waalens» (senere «Agnes Fillingers Hotel»), «Anne Kures», «Sidsel Aanruds» (senere «Fru Byes)», «Søstrene Byes», «Søstrene Larsens» (i hjørnegården Rosenkrantzgata/Karl Johans gate, vis a vis Grand Hotel, der «Hotel Nobel» ble åpnet 1901 og drevet videre i vår tid som «Best Western Karl Johan Hotell»), «Søstrene Blochums» og «Fru Marie Steens privathoteller». Se også omtale av hotellene på Holmenkollen.
Misjonshotellene var også et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var «Hotel Augustin» i Tollbugata 24, senere kom «Kristiania Missionshotell» i Rådhusgata 26, hvor «Carstens Hotel» («Hotel d’Angleterre») tidligere var drevet, «Skrefsruds Missionshotell» i Karl Johans gate 5, og KFUKs og KFUMs «Forbundshospitset» (nå «Scandic Holberg Hotel») på Holbergs plass m.fl. Diakonhjemmets «Hotell Hospitset» på Rosenkrantz plass (nå C. J. Hambros plass) brant ned 1947 og ble gjenreist som «Hotell Stefan» (nå «Thon Hotel Rosenkrantz»). Det ble kjent for sin gode, norske mat. Andre misjonshotell var «Hotel Ansgar» i Møllergata, «Indremisjonshotellet» i Staffeldts gate og «Norrøna Hotel» i Grensen, som lenge var det eneste av disse hotellene som fremdeles eksisterer (som del av P-Hotels).
Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantzgata 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud spesielt tilegnet landsens ungdom og utenbygdsboende. I tillegg var det mange pensjonater, hvorav noen, som Gabelshus i Gabels gate (nå Clarion Gabelshus), Norum i Bygdøy allé (nå Rica Hotel Bygøy allé), CC 15 i Camilla Colletts vei (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og West i Skovveien, opparbeidet seg til førsteklasses hoteller. Oslo har også et vandrerhjem (tidligere ungdomsherberge), Haraldsheimen, ikke langt fra Sinsenkrysset.
Senere utvikling. De største hotellene som ble reist i mellomkrigstiden, var Bristol, Savoy i Universitetsgata 11 (nå Quality Savoy Hotel), Astoria i Akersgata 21 (nå kontorer for Stortinget) og KNA-hotellet i Parkveien 68 (nå Scandic Hotel KNA). Etter krigen var det først da Norge ble tildelt de olympiske vinterleker 1952 at det ble gitt løyve til å øke hotellkapasiteten i byen, og kommunen gikk selv i spissen ved å reise Viking Hotell. Hotell Stefan ble åpnet og KNA-hotellet utvidet. Til tross for dette og for en større utvidelse av Continental, var hotellkapasiteten i hovedstaden stort sett for liten inntil Scandinavia Hotel (nå Radisson SAS Scandinavia Hotel) ble åpnet 1975, og Grand utvidet samme år. 1990 åpnet storhotellet Oslo Plaza Hotel (Radisson SAS Plaza Hotel Oslo) og det gamle Viking Hotell ble om- og påbygd og gjenåpnet som Royal Christiania Hotel (nå Clarion Royal Christiania Hotel). I tillegg er flere mellomstore hoteller og små hoteller med begrenset serveringstilbud kommet til.
I årene rundt 2000 inngikk stadig flere hoteller kjedesamarbeid, og formene for kjedetilknytning gikk fra frivillig markedsføringssamarbeid (f.eks. Inter Nor Hotels) til eierintegrerte kjeder (f.eks. Rica, Rainbow, Scandic, Thon og Choice, som driver henholdsvis Clarion-, Comfort- og Quality-hotellene). Noen av hotellene, som Viking og Oslo Plaza, var tilknyttet flere kjeder i løpet av få år. Et annet trekk er at hotellutbyggingen trakk seg tilbake til området omkring Sentralbanestasjonen og Bussterminalen, bl.a. som følge av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen og utbyggingen av Bjørvika-området. Det har også blitt åpnet hoteller i næringsområder utenfor sentrum, bl.a. på Helsfyr, Skøyen, Kampen, ved Ullevaal Stadion og i Nydalen.
Referanser i denne artikkelen
Bristol, Carstens Hotel, Continental, Grand Hotel, Holmenkollen, Oslo Plaza Hotel, Scandinavia Hotel, Victoria Hotel, Viking