Forskjell mellom versjoner av «Sommerro (løkke)»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sommerro''', flere løkker i Christiania. | '''Sommerro''', flere løkker i Christiania. | ||
| − | 1. ''Sommerro'', løkke på Slottets grunn, en del av nåværende Dronningparken. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I 1751 kjøpt av borgermester kanselliråd Christian Henrik Støedt, som anla et elegant lyststed der. Hovedbygningen hadde den karakteristiske 1700-talls Christiania-utformingen med kvadratisk grunnplan og pyramidetak. Husmannen hadde bolig i første etasje, og eieren i andre. Eiendommen ble kjøpt av Bernt Anker i 1778. 10 år senere kjøpte han en æresport, som var blitt oppført på Stortorvet i forbindelse med kronprins Frederiks besøk, og omdannet den til et toetasjes, åttekantet lysthus. Sommerro ble kjøpt av slottskommisjonen 1841 for å innlemmes i Slottsparken. Hovedbygningen var i mange år bolig for slottsgartneren. | + | 1. ''Sommerro'', løkke på [[Slottet|Slottets]] grunn, en del av nåværende [[Dronningparken]]. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I 1751 kjøpt av borgermester kanselliråd Christian Henrik Støedt, som anla et elegant lyststed der. Hovedbygningen hadde den karakteristiske 1700-talls Christiania-utformingen med kvadratisk grunnplan og pyramidetak. Husmannen hadde bolig i første etasje, og eieren i andre. Eiendommen ble kjøpt av Bernt Anker i 1778. 10 år senere kjøpte han en æresport, som var blitt oppført på [[Stortorvet]] i forbindelse med kronprins Frederiks besøk, og omdannet den til et toetasjes, åttekantet lysthus. Sommerro ble kjøpt av slottskommisjonen 1841 for å innlemmes i [[Slottsparken]]. Hovedbygningen var i mange år bolig for slottsgartneren. |
| − | 2. ''Sommerro'', løkke som lå ved nåværende Sommerrogata. Kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen kjøpte den vestlige delen av gamle Skinderstuen i 1844 og anla hus og hage ved den senere Sommerrogata. Det var antakelig Christian H. Grosch som tegnet våningshuset. Petersens sønn begynte utparsellering av eiendommen i 1870-årene, og mot slutten av århundret ble villaen revet. | + | 2. ''Sommerro'', løkke som lå ved nåværende [[Sommerrogata]]. Kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen kjøpte den vestlige delen av gamle [[Skinderstuen (løkke)|Skinderstuen]] i 1844 og anla hus og hage ved den senere Sommerrogata. Det var antakelig Christian H. Grosch som tegnet våningshuset. Petersens sønn begynte utparsellering av eiendommen i 1870-årene, og mot slutten av århundret ble villaen revet. |
| − | 3. ''Sommerro'', løkke i Åkebergveien 20, senere Jens Bjelkes gate 82, utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890- årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset revet i 1939. | + | 3. ''Sommerro'', løkke i [[Åkebergveien]] 20, senere [[Jens Bjelkes gate]] 82, utskilt fra [[Prostenga (strøk)|Prostenga]]. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890- årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset revet i 1939. |
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
[[Dronningparken]], [[Karma Tashi Ling]], [[Prostenga]], [[Åkebergveien]] | [[Dronningparken]], [[Karma Tashi Ling]], [[Prostenga]], [[Åkebergveien]] | ||
| + | [[Kategori:Løkker]] | ||
Revisjonen fra 13. des. 2017 kl. 10:20
Sommerro, flere løkker i Christiania.
1. Sommerro, løkke på Slottets grunn, en del av nåværende Dronningparken. Best kjent som Bernt Ankers eremitage, «mit Tusculanum» som han kalte den. I 1751 kjøpt av borgermester kanselliråd Christian Henrik Støedt, som anla et elegant lyststed der. Hovedbygningen hadde den karakteristiske 1700-talls Christiania-utformingen med kvadratisk grunnplan og pyramidetak. Husmannen hadde bolig i første etasje, og eieren i andre. Eiendommen ble kjøpt av Bernt Anker i 1778. 10 år senere kjøpte han en æresport, som var blitt oppført på Stortorvet i forbindelse med kronprins Frederiks besøk, og omdannet den til et toetasjes, åttekantet lysthus. Sommerro ble kjøpt av slottskommisjonen 1841 for å innlemmes i Slottsparken. Hovedbygningen var i mange år bolig for slottsgartneren.
2. Sommerro, løkke som lå ved nåværende Sommerrogata. Kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen kjøpte den vestlige delen av gamle Skinderstuen i 1844 og anla hus og hage ved den senere Sommerrogata. Det var antakelig Christian H. Grosch som tegnet våningshuset. Petersens sønn begynte utparsellering av eiendommen i 1870-årene, og mot slutten av århundret ble villaen revet.
3. Sommerro, løkke i Åkebergveien 20, senere Jens Bjelkes gate 82, utskilt fra Prostenga. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890- årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset revet i 1939.