Colletts gate

Colletts gate, Bislett–Sankt Hanshaugen, bydel St. Hanshaugen og Sagene, fra Sofies gate til Griffenfeldts gate. Bebyggelsen ved Bislett består av leiegårder fra årene før 1900 og fra 1920- og 1930-årene, langs vestsiden av St. Hanshaugen villaer fra slutten av 1800-tallet, fra Geitmyrsveien og østover nyklassisistiske leiegårder fra 1920-årenes Ila-utbygging. Oppkalt 1871 etter grosserer John Collett (1758–1810) og statsråd Jonas Collett (1772–1851). John Collett var byens nest rikeste mann, og eide Ullevål gård og Flateby i Enebakk. Jonas Collett, eieren av Berg gård, var statsråd 1814–36, ble stilt for riksrett, men frikjent 1827, da han kjøpte landets to første dampskip for statskassens regning uten Stortingets godkjennelse.

Bygninger m.m.:

10. En leiegård i fem etasjer fra 1936 ved hjørnet av Henrichsens gate. I en leilighet i annen etasje i oppgang B bodde i de første krigsårene den jødiske enkefru Ida Oster (f. Tarschys 1885). Hun hadde vært gift med Leopold Oster (d. 1940) og hadde tre døtre: Sonja (f. 1914) som var gift med Harry Benkow og bodde i Moss, Mirjam (f. 1918) som var ekspeditrise i El-Ma, en elektrisk forretning i Dronningens gate 21, og Dora (f. 1921) som var gift med Asbjørn Dworsky. Ida Oster og datteren Mirjam ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. I fortauet utenfor gården er det satt ned to «snublesteiner» til minne om dem. Også Idas bror Max, som bodde i Rådhusgata, ble drept i Auschwitz. Sonja, Dora og mennene deres kom seg over til Sverige.

15–29b tilhører boligkomplekset Doblougløkka, oppført 1934–35 (ark. Ahasverus Vejre).

31–33. To toetasjes murvillaer, oppført 1898 (ark. Frithjof K. Aslesen og Carl Konopka). I mange år fra 1931 holdt St. Hanshaugen apotek til i nr. 33, senere Colletts café med uteservering om sommeren, nå Heim Gastropub.

35–39. Tre toetasjes trevillaer, oppført 1892–97 (ark. Olaf Boye og Rudolf Haeselich), alle med tidstypiske, litt forskjellige sveitserstiluttrykk. På hjørnet av Ullevålsveien (Ullevålsveien 34), lå en lignende villa, revet i forbindelse med byggingen av Blindemisjonens hvilehjem i 1930-årene.

39b. Toetasjes funkishus opprinnelig med to femroms leiligheter og bibliotek i loftsetasjen, bygd 1930 for medisinprofessor og rektor ved Universitetet i Oslo Axel Holst (ark. Henrik Nissen). Holst, som døde bare et år etter at huset var ferdig, bodde selv i første etasje, mens hans tre ugifte døtre, Clara, Anna Amalie og Thea bodde i annen etasje.

43. Villaen Kairo, stor murvilla med tårn med spir, oppført1887 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest) for bryggerieier Ellef Ringnes (1842–1929). Den ble oppført i en blandingsstil, der man både ser elementer av nyrenessanse og nygotikk. Villaen oppkalt etter Ringnes’ kone Karen (Kaia). Også kalt «Ringnesslottet». Nå eid av stiftelsen Kirkens hus for Oslo bispedømme og brukt som kontorer, bl.a. for IKO – Kirkelig pedagogisk senter (tidl. Institutt for Kristen Oppseding).

48. Et to og en halv etasjes murhus fra 1893, oppført for Ingemar Randem (ark. Bernhard Steckmest). Huset er oppført i en eklektisk stil med elementer fra nygotikk og nyrenessanse. Før århundreskiftet overtatt av maskiningeniør på Vulkan, Harald Randem, senere bl.a. disponert av Oslo guttehjem.

49b. En halvannen etasjes murvilla fra 1924, oppført for materialdirektør i Kristiania kommune, Ole Christian Aspen (ark. Berner og Berner).

51 og 55. Treetasjes leiegårder oppført for det kommunale boligselskapet Ila VI, 1931.

51b. I første etasje her bodde forfatteren Bjørg Vik (1935–2018) i sin barndom og ungdom. Oppvekstmiljøet her har hun skildret i trilogien om Elsi Lund: Små nøkler store rom (1988), Poplene på St. Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994).

52. St. Hanshaugen omsorgssenter (alders- og sykehjem), innviet 1983, opprinnelig St. Hanshjemmet, til 1993 eid av Stiftelsen Oslo menigheters fellespleie og Oslo domkirke, nå kommunalt. Det var her det såkalte eldreopprøret startet i 2002. Senere flere nybygg, bl.a. en blokk med omsorgsboliger på tomten Colletts gate 50. Blokken mot Colletts gate rehabilitert i 2007. 85 beboere.

53–79, Ila III, oppført 1926.

54. Det tidligere Jakob menighets gamlehjem, oppført 1919–21 med plass til 80 pensjonærer, nybarokk (ark. Edwien Thürmer). Senere holdt Norsk sykepleierforbund til her, nå ombygd til boliger organisert som et borettslag.

56–60, Ila V, oppført 1928. De ovenfor nevnte leiegårdene tilhører de kommunale Ila-boligkompleksene, oppført i perioden 1926–31 (ark. Boligdirektøren i Oslo/Harald Hals).

60. En av leiegårdene nederst mot Uelands gate. I en leilighet i annen etasje bodde i begynnelsen av krigen jødiske Moritz Meieranovski (f. 1881), innehaver av Fønix Herreekvipering i Akersgata 32, gift med Rosa (f. Meszansky 1880), de hadde fem barn: Jacob Bernhard (f. 1905) som bodde i Rosenborggata, var enkemann og hadde en datter Ellinor (f. 1937), Elias (f. 1906?) som bodde i USA, John Julius (f. 1913) som var gift og bodde i Suhms gate, Charles (f. 1915) som bodde sammen med foreldrene, var ekspeditør og hadde tjenestegjort som luftvernsoldat og Sigmund (f. 1920) som bodde i USA. Sammen med sønnene Charles og Jacob og barnebarnet Ellinor ble Rosa Meieranovski deportert med Donau 26. november 1942. Hun ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz sammen med lille Ellinor. Charles døde en gang i desember, Jacob 3. mars 1943. Moritz Meieranovski ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars 1943. Sigmund ble flysersjant og satt som krigsfange i Stalag 357 i Tyskland fra 1943 og frem til freden. John Julius og kona Beks kom seg over til Sverige

64–88. Lang boligblokk avsluttet med tårnbygg ved trappen ned i Iladalen fra Griffenfeldts gate, tilhører sammen med Griffenfeldts gate nr. 13–17 boligselskapet Iladalen I, oppført 1933 (ark. Ragnar Nilsen).

Referanser i denne artikkelen

Iladalen