Forskjell mellom versjoner av «Kreditkassen»

Revisjonen fra 5. mai 2018 kl. 15:34

Kreditkassen, eg. Christiania Bank og Kreditkasse, bank opprettet i 1848 som Norges første forretningsbank på initiativ av bl.a. industrimannen Fritz Heinrich Frølich (1807–77), bankens første sjef. Etter å ha holdt til i privathus, åpnet banken i 1858 lokaler i egen gård, Stortorvet 6. Her var banken til 1878, da dens nybygg på nabotomten, Stortorvet 7, stod ferdig. Gården ble ominnredet i 1898 og ombygd 1921–23. I 1912 kjøpte banken Stortorvet 8, oppført i 1872, og Grensen 4. Fra 1946 disponerte den også Karl Johans gate 15 med Robsahm-gården (bygd 1887, brannherjet 1959). Byggingen av nytt hovedkontor ved Stortorvet ble gjennomført i to trinn 1964–71 (ark. F. S. Platou), et stort bygningskompleks som har sammenhengende fasade langs Stortorvets vestside, fra Karl Johans gate til Grensen.

I perioden 1985–89 ble Elektrisk Bureaus gamle bygning i Middelthuns gate 17 om- og påbygd til Kreditkassens nye hovedkvarter. Bygningen fyller et helt kvartal og er i fire etasjer og to taketasjer, med innvendig stort glassoverdekket gårdsrom som fungerer som lysgård. Bygningskomplekset består av 24 000 m² over bakken og 8500 m² under. Arkitekter var Lund & Slaatto A/S, ansvarlig for kunstnerisk utsmykning Guttorm Guttormsgaard. På plassen mellom den tidligere fabrikk- og seneere bankbygningen, som nå står tom, og Majorstuen skole står Kristian Blystads fontene «Kronos».

Kreditkassen etablerte i 1859 sin første filial i Bergen, som i 1876 ble selvstendig under navnet Bergens Kreditbank. Etter den annen verdenskrig vokste banken til å bli Norges største forretningsbank og overtok flere lokale og regionale banker, bl.a. Andresens Bank (1980), Vestfoldbanken (1981), Fiskernes Bank (1984), Sunnmørsbanken (1990) og Sørlandsbanken (1994). Etter bankkrisen ved slutten av 1980-årene ble bankens aksjekapital strøket i 1991, og Kreditkassen ble i realiteten overtatt av staten. Deretter utvidet banken sin virksomhet til å bli et variert finanskonsern, bl.a. gjennom overtakelse av livsforsikringsselskapet Norske Liv (1993) og kredittforetaket Norgeskreditt (1996). Den statlige eierandelen ble etter hvert redusert, og i 2000 solgte staten seg helt ut, samtidig som Kreditkassen ble sammenslått med finsk-svenske MeritaNordbanken og danske Unidanmark, fra 2001 under navnet Nordea. Den norske delen heter nå Nordea Bank Norge ASA med hovedkontor i Fridtjof Nansens vei 19.

Referanser i denne artikkelen

Andresens Bank, Elektrisk Bureau

Referanser til denne artikkelen

Andresens Bank, Banker., Christiania Bank og Kreditkasse, Karl Johans gate, Middelthuns gate, Stortorvet

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Kreditkassen''', eg. Christiania Bank og Kreditkasse, opprettet i 1848 som Norges første forretningsbank på initiativ av bl.a. industrimannen Fritz Heinrich Frølich (1807–77), bankens første sjef. Etter å ha holdt til i privathus, åpnet banken i 1858 lokaler i egen gård, [[Stortorvet]] 6. Her var banken til 1878, da dens nybygg på nabotomten, [[Stortorvet]] 7, stod ferdig. Gården ble ominnredet i 1898 og ombygd 1921–23. I 1912 kjøpte banken [[Stortorvet]] 8, oppført i 1872, og [[Grensen]] 4. Fra 1946 disponerte den også [[Karl Johans gate]] 15 med Robsahm-gården (bygd 1887, brannherjet 1959). Byggingen av nytt hovedkontor ved Stortorvet ble gjennomført i to trinn 1964–71 (ark. F. S. Platou), et stort bygningskompleks som har sammenhengende fasade langs Stortorvets vestside, fra Karl Johans gate til Grensen.
+'''Kreditkassen''', eg. Christiania Bank og Kreditkasse, bank opprettet i 1848 som Norges første forretningsbank på initiativ av bl.a. industrimannen Fritz Heinrich Frølich (1807–77), bankens første sjef. Etter å ha holdt til i privathus, åpnet banken i 1858 lokaler i egen gård, [[Stortorvet]] 6. Her var banken til 1878, da dens nybygg på nabotomten, [[Stortorvet]] 7, stod ferdig. Gården ble ominnredet i 1898 og ombygd 1921–23. I 1912 kjøpte banken [[Stortorvet]] 8, oppført i 1872, og [[Grensen]] 4. Fra 1946 disponerte den også [[Karl Johans gate]] 15 med Robsahm-gården (bygd 1887, brannherjet 1959). Byggingen av nytt hovedkontor ved Stortorvet ble gjennomført i to trinn 1964–71 (ark. F. S. Platou), et stort bygningskompleks som har sammenhengende fasade langs Stortorvets vestside, fra Karl Johans gate til Grensen.
-I perioden 1985–89 ble [[Elektrisk Bureau]]s gamle bygning i [[Middelthuns gate]] 17 om- og påbygd til Kreditkassens nye hovedkvarter. Bygningen fyller et helt kvartal og er i fire etasjer og to taketasjer, med innvendig stort glassoverdekket gårdsrom som fungerer som lysgård. Bygningskomplekset består av 24 000 m² over bakken og 8500 m² under. Arkitekter var Lund & Slaatto A/S, ansvarlig for kunstnerisk utsmykning Guttorm Guttormsgaard. På plassen mellom banken og Majorstuen skole står Kristian Blystads fontene «Kronos».
+I perioden 1985–89 ble [[Elektrisk Bureau]]s gamle bygning i [[Middelthuns gate]] 17 om- og påbygd til Kreditkassens nye hovedkvarter. Bygningen fyller et helt kvartal og er i fire etasjer og to taketasjer, med innvendig stort glassoverdekket gårdsrom som fungerer som lysgård. Bygningskomplekset består av 24 000 m² over bakken og 8500 m² under. Arkitekter var Lund & Slaatto A/S, ansvarlig for kunstnerisk utsmykning Guttorm Guttormsgaard. På plassen mellom den tidligere fabrikk- og seneere bankbygningen, som nå står tom, og [[Majorstuen skole]] står Kristian Blystads fontene «Kronos».
 Kreditkassen etablerte i 1859 sin første filial i Bergen, som i 1876 ble selvstendig under navnet Bergens Kreditbank. Etter den annen verdenskrig vokste banken til å bli Norges største forretningsbank og overtok flere lokale og regionale banker, bl.a. [[Andresens Bank]] (1980), Vestfoldbanken (1981), Fiskernes Bank (1984), Sunnmørsbanken (1990) og Sørlandsbanken (1994). Etter bankkrisen ved slutten av 1980-årene ble bankens aksjekapital strøket i 1991, og Kreditkassen ble i realiteten overtatt av staten. Deretter utvidet banken sin virksomhet til å bli et variert finanskonsern, bl.a. gjennom overtakelse av livsforsikringsselskapet Norske Liv (1993) og kredittforetaket Norgeskreditt (1996). Den statlige eierandelen ble etter hvert redusert, og i 2000 solgte staten seg helt ut, samtidig som Kreditkassen ble sammenslått med finsk-svenske MeritaNordbanken og danske Unidanmark, fra 2001 under navnet Nordea. Den norske delen heter nå Nordea Bank Norge ASA med hovedkontor i [[Fridtjof Nansens vei]] 19.