Forskjell mellom versjoner av «Galgeberg»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Galgeberg,''' [[Gamle Oslo (bydel)|Bydel Gamle Oslo]], boligstrøk ved [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], opprinnelig det gamle navn på byens rettersted siden middelalderen, den gang kalt Martestokker. På et kart fra 1745 sees galge og steile inntegnet på Galgeberget. Her var også gapestokk. Området ligger i dag mellom [[Strømsveien]]/[[St. Halvards gate]], i hovedsak på oversiden av Åkebergveien, omtrent der hvor en stor U-formet boligblokk nå ligger. Plassen i gatekrysset het 1866–1934 Justisplassen. I forbindelse med boligbyggingen ble store deler av berget sprengt bort. De siste urørte rester av Galgeberget kan derfor i dag bare sees mellom [[St. Halvards gate]], [[Justiskroken]] og | + | '''Galgeberg,''' [[Gamle Oslo (bydel)|Bydel Gamle Oslo]], boligstrøk ved [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], opprinnelig det gamle navn på byens rettersted siden middelalderen, den gang kalt Martestokker. På et kart fra 1745 sees galge og steile inntegnet på Galgeberget. Her var også gapestokk. Området ligger i dag mellom [[Strømsveien]]/[[St. Halvards gate]], i hovedsak på oversiden av [[Åkebergveien]], omtrent der hvor en stor U-formet boligblokk nå ligger. Plassen i gatekrysset het 1866–1934 Justisplassen. I forbindelse med boligbyggingen ble store deler av berget sprengt bort. De siste urørte rester av Galgeberget kan derfor i dag bare sees mellom [[St. Halvards gate]], [[Justiskroken]] og Åkebergveien i form av en liten fjellknaus. Den utgjør de nederste deler av Galgeberget. Her ligger også gangveien [[Justiskroken]], som sees på kartet fra 1745. Den utgjør en del av det middelalderske veinettet som førte fra middelalderbyen og nordover. Akkurat ved kleiva opp til Galgeberget delte veien seg i tre. Justiskroken var den vestligste av disse, mens dagens trasé for Strømsveien utgjorde den østlige. I 1197 ble det her oppe ved Martestokker utkjempet kamper mellom kong Sverre og baglene, og det var her hertug Skule i 1240 samlet sine styrker i slaget mot kong Håkon Håkonsson. |
Galgeberg er et kommunikasjonssentrum, bl.a. med endestasjon for bussrute 20. | Galgeberg er et kommunikasjonssentrum, bl.a. med endestasjon for bussrute 20. | ||
| + | |||
| + | Veinavnet [[Galgeberg (gate)|Galgeberg]] ble vedtatt 1934. | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
Revisjonen fra 25. jan. 2019 kl. 13:00
Galgeberg, Bydel Gamle Oslo, boligstrøk ved Vålerenga, opprinnelig det gamle navn på byens rettersted siden middelalderen, den gang kalt Martestokker. På et kart fra 1745 sees galge og steile inntegnet på Galgeberget. Her var også gapestokk. Området ligger i dag mellom Strømsveien/St. Halvards gate, i hovedsak på oversiden av Åkebergveien, omtrent der hvor en stor U-formet boligblokk nå ligger. Plassen i gatekrysset het 1866–1934 Justisplassen. I forbindelse med boligbyggingen ble store deler av berget sprengt bort. De siste urørte rester av Galgeberget kan derfor i dag bare sees mellom St. Halvards gate, Justiskroken og Åkebergveien i form av en liten fjellknaus. Den utgjør de nederste deler av Galgeberget. Her ligger også gangveien Justiskroken, som sees på kartet fra 1745. Den utgjør en del av det middelalderske veinettet som førte fra middelalderbyen og nordover. Akkurat ved kleiva opp til Galgeberget delte veien seg i tre. Justiskroken var den vestligste av disse, mens dagens trasé for Strømsveien utgjorde den østlige. I 1197 ble det her oppe ved Martestokker utkjempet kamper mellom kong Sverre og baglene, og det var her hertug Skule i 1240 samlet sine styrker i slaget mot kong Håkon Håkonsson.
Galgeberg er et kommunikasjonssentrum, bl.a. med endestasjon for bussrute 20.
Veinavnet Galgeberg ble vedtatt 1934.