Vigelandsparken

En del av skulpturen på broen fotografert i 2006. I Bakgrunnen til venstre Monolitten. - FotoJuanma Pérez Rabasco / Creative Commons

Vigelandsparken, skulpturparken vest for Kirkeveien på Frogner; henger sammen med Frognerparken. Vigelandsparken er på 310 daa og er anlagt langs en 850 m lang akse fra inngangsportene i øst til området ved Livshjulet i vest. I anlegget er det plassert 200 skulpturer i granitt og bronse og 13 smijernsporter med til sammen 757 figurer. Det gjennomgående motivet er menneskelivets stadier fra unnfangelse til død. Alle skulpturene er modellert av Gustav Vigeland (1869–1943). Han stod også for reguleringen av parken, den arkitektoniske utformingen av anlegget, og laget selv smijernsportene ved inngangen og rundt Monolitten.

Beskrivelse av anlegget:

Anlegget består av følgende deler regnet fra inngangen og vestover:

1. Inngangspartiet mot Kirkeveien med 5 smijernsporter med geometriske figurer og fabeldyr i midtfeltene, utført 1928.

2. Barneplassen nedenfor broen på sørsiden. Her står åtte barnefigurer i bronse i sirkel rundt en granittsokkel med et foster på toppen.

3. Broen, 100 m lang og 15 m bred, smykket med 58 bronseskulpturer med lykter mellom. De ble modellert 1926–33 og symboliserer menneskelivets stadier. Broen over Frognerdammene er på hver side flankert av øglegrupper i granitt på høye søyler. Disse symboliserer menneskets kamp med Det onde; i tre av gruppene kjempes det, i den ene seirer mennesket. I den fjerde gruppen gir en kvinne seg villig hen. Disse var opprinnelig planlagt for Abelhaugen og ble modellert 1916–17.

4. Rosariet, en 750 m² stor plass med roserabatter.

5. Labyrintplassen med fontenen. En mosaikk i svart og hvit granitt (1800 m²) danner en labyrint med inngang i øst og utgang mot vest. Fontenen består av seks store mannsfigurer som bærer en skål, hvorfra det renner 27 000 liter vann per minutt. Rundt bassengkanten er det 20 bronsegrupper med trær og mennesker. Motivet er menneskelivet fra fosterstadiet til døden. Disse ble modellert 1907–14. Bronserelieffer på bassengkanten har det samme motivet.

6. Monolitten. Fra fontenen fører trapper opp via terrasser med kaskader og små fontener til plassen med det sirkelformede platået der Monolitten står. Inn til plassen leder 8 todelte smijernsporter med konturbilder av mennesker. Monolitten er omgitt av en sirkeltrapp med 36 figurgrupper i granitt anbrakt i radier oppover trappen. Igjen er motivet menneskelivets stadier. De er modellert 1915–36. Selve Monolitten er 17 m høy og har har 121 figurer som snor seg oppover sylinderen. Symbolikken er flertydig, den kan tolkes som streben etter åndens lys og høyere erkjennelse, så vel som gjenoppstandelse eller kampen for tilværelsen. Monolitten ligger på det høyeste punktet i anlegget, og fra platået er det fin utsikt over byen.

7. Soluret, mellom Monolitten og Livshjulet. Sokkelen har 12 runde relieffer med dyrekretsens figurer, utført i begynnelsen av 1930-årene.

8. Livshjulet, anleggets avslutning mot vest. Det er 3 meter i diameter, består av 7 sammenflettede menneskefigurer i en roterende bevegelse, modellert 1933–34, støpt i bronse og oppsatt etter Vigelands død. Det symboliserer den evige livssyklus. Temaet som er behandlet hele veien er her gitt et konsentrert, forenklet uttrykk. Livshjulet markerer avslutningen på Vigelandsanlegget, og herfra er det flott utsyn mot Holmenkollåsen.

I tillegg er det noen skulpturer utenfor aksen. Den siste store gruppen i anlegget, Slekten, som avslutter anlegget mot nord, var lenge uferdig, men kom på plass sommeren 1988; dette ble gjort mulig ved en privat gave. I 1993 ble to skulpturer satt opp: Figurgruppen Triangelen vest for Bymuseet og Vigelands selvportrett foran besøkssenteret ved hovedinngangen, som stod ferdig 1995 (ark. DivA Arkitekter). Det siste tilskuddet til parken er statuen Overrasket, modellert og støpt i gips 1942, støpt i bronse og montert vest for broen ved utløpet av den nedre dammen 2002.

Historikk.

Den store fontenen som Vigeland modellerte i 1899, ble utgangspunktet for en prosess som endte med dagens parkanlegg. Vigeland ville plassere den på Eidsvolls plass og tilbød den til kommunen i 1900, men fikk avslag. Senere utviklet han den videre med det som etter hvert ble tregruppene på bassengkanten og 60 relieffer på sidene. I 1907 vedtok bystyret å kjøpe den. I 1914 foreslo Vigeland å plassere fontenegruppen på Abelhaugen. 1916 ble prosjektet lagt frem. Fontenen var planlagt omgitt av platåer og balustrader med i alt 68 granittskulpturer. Planen vokste til også å omfatte Nisseberget. En Vigeland-komité ble nedsatt for å skaffe midler til realiseringen. Bystyret gav planen sin tilslutning, en ny komité ble oppnevnt, og i 1923 fikk Vigeland atelier i Nobels gate (Vigeland-museet). Fonteneplanene hadde da vokst så mye at det 1924 ble vedtatt å legge anlegget der det nå ligger.

Det var nå ikke bare planlagt et fonteneanlegg med balustrader, men en stor skulpturpark som også inkluderte den veldige søylen, Monolitten. Til denne trengte han en granittblokk som var 17 m lang, 2,5 m bred og veide 260 tonn. Den ble tatt fra et steinbrudd ved Iddefjorden og fraktet til Oslo på to lektere. 1927 stod den plassert på Tørtberg klar til å hugges, et arbeid som varte fra 1929 til 1943. Broplanene ble endelig godkjent i 1931, sammen med planene for resten av parken. En del av skulpturene kom ikke på plass før etter Vigelands død.

Utbyggingen av Vigelandsanlegget fortsatte under krigen, barneskulpturene kom på plass og porten mot Kirkeveien ble ferdigstilt i 1941. Arbeidene på Monolitten gikk sin gang fra et stort, innebygd stillas frem til den stod ferdig i 1943. I den tiden kunne publikum betrakte steinhuggernes arbeid, noe også mange tyske soldater gjorde. 27. september 1942 var det en stor minnehøytidelighet for falne frontkjempere i parken i forbindelse med NS’ 8. riksmøte. I tillegg til NS-toppene deltok også represtentanter for den tyske hær og Reichskommissariatet ved arrangementet. Store deler av arealene i parken som nå er plener, ble lagt ut til parseller for dyrking av poteter og grønnsaker. Langs Kirkeveien var det anlagt fire dekningsrom.

Parken har til tider blitt utsatt for hærverk, nyttårsaften 1991 ble f.eks. Sinnataggen stjålet, men ble funnet igjen på en parkeringsplass 11 dager senere, og skulpturen kom relativt raskt tilbake på plass. ØR