Forskjell mellom versjoner av «Oslo Sentralstasjon»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | [[Fil:Air oslo s.jpg|miniatyr|700x700pk|''Oslo Sentralstasjon med | + | [[Fil:Air oslo s.jpg|miniatyr|700x700pk|''Oslo Sentralstasjon med sporområdet fotografert i 2015. Til venstre i bildet ses Barcode-rekken. Inntil stasjonen på høyre side ligger det høye Postgirobygget og litt lenger til høyre ses Radisson Blu Plaza Hotel. Den lange bygningen i mellom dem er Galleri Oslo. - Foto GAD / Creative Commons'']] |
'''Oslo Sentralstasjon,''' ''Oslo S,'' jernbaneanlegg med tunnel under byen som binder sammen det østlige og vestlige jernbanenettet, skiftestasjon på [[Alnabru]] med tilliggende godsterminaler, driftsbanegård i [[Lodalen|Lodalen,]] stasjonsbygning ved [[Jernbanetorget]] og egen flytogterminal. Jernbanestasjonen har 19 spor, hvorav 12 går inn i [[Oslotunnelen (jernbane)|Oslotunnelen]]. | '''Oslo Sentralstasjon,''' ''Oslo S,'' jernbaneanlegg med tunnel under byen som binder sammen det østlige og vestlige jernbanenettet, skiftestasjon på [[Alnabru]] med tilliggende godsterminaler, driftsbanegård i [[Lodalen|Lodalen,]] stasjonsbygning ved [[Jernbanetorget]] og egen flytogterminal. Jernbanestasjonen har 19 spor, hvorav 12 går inn i [[Oslotunnelen (jernbane)|Oslotunnelen]]. | ||
Revisjonen fra 22. nov. 2019 kl. 13:51
Oslo Sentralstasjon, Oslo S, jernbaneanlegg med tunnel under byen som binder sammen det østlige og vestlige jernbanenettet, skiftestasjon på Alnabru med tilliggende godsterminaler, driftsbanegård i Lodalen, stasjonsbygning ved Jernbanetorget og egen flytogterminal. Jernbanestasjonen har 19 spor, hvorav 12 går inn i Oslotunnelen.
Planene for en sentralstasjon som skulle avløse Øst- og Vestbanestasjonen, ble diskutert siden 1800-tallet. I 1939 foreslo en offentlig komité at det skulle bli bygd en sentralstasjon for persontrafikk på Østbanestasjonens område, og at jernbanenettet skulle knyttes sammen med en tunnel under bykjernen. I 1946 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om ny stasjonsbygning, vunnet av arkitektene John Engh og Per Qvam med et prosjekt som forutsatte den eksisterende Østbanestasjonsbygningen revet og erstattet av en monumentalbygning med bl.a. en tverrstilt skiveblokk i forhold til sporene, på 10 etasjer. Østbanestasjonsbygningen ble forutsatt bevart i et vedtak i bystyret 1976, og prosjektet ble endret flere ganger før første byggetrinn, som inneholder perronger, fordelingshall og kontorer for Oslo Jernbanedistrikt, stod ferdig sammen med tunnelen under byen i 1980 (ark. John Engh). Andre byggetrinn som inneholder sentralhall med publikumsfunksjoner ble tatt i bruk 1986 (samme ark.). Dekorasjoner i hallen av Jens Johannessen. Begge byggetrinn ble konstruert med fargede fasadeelementer av betong. Etter åpningen av annet byggetrinn ble jernbaneaktiviteten på Østbanen gradvis trappet ned. Se også Østbanestasjonen.
Tredje byggetrinn består av en forlengelse av Østbanehallen og et nytt tverrstilt glassbygg (fordelingshall) mot sporene 14–19 (samme ark.). Det omfattet også et nytt inngangsparti mot sjøsiden, og ble åpnet 1990. Deler av det nye glassbygget ble revet i forbindelse med byggingen av ny flytogterminal (ark. NSBs arkitektkontor v/Ivar Lykke og Marius Wormdal). Terminalen har inngang fra sjøsiden og ble tatt i bruk 1998, samtidig som Oslo Lufthavn Gardermoen åpnet. Et parkeringshus for flytogets passasjerer ble samtidig oppført på utsiden mot Havnegata (Dark Arkitekter).
I 1998 åpnet en ny inngang mot nord, med direkte gangforbindelse til bussterminalen i Galleri Oslo og innendørs overgang til T-banen. I 1999 åpnet «Byporten», med kjøpesenter, hotell og kontorer, på nordsiden av Oslo S, også dette med innendørs forbindelse fra sentralstasjonen.