Forskjell mellom versjoner av «Marie Jørstads hage»
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Parken Gyldenløves gate 15 sett mot nr 19A.jpg|miniatyr|600pk|''Parken sett mot Gyldenløves gate 19A, 2023. - Foto: Helge Høifødt/Oslo byleksikon'']] | [[Fil:Parken Gyldenløves gate 15 sett mot nr 19A.jpg|miniatyr|600pk|''Parken sett mot Gyldenløves gate 19A, 2023. - Foto: Helge Høifødt/Oslo byleksikon'']] | ||
− | '''Marie Jørstads hage,''' [[Gyldenløves gate]] 15, på [[Bondejordet]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] ble åpnet i 2023 i krysset med [[Eilert Sundts gate]]. Oppkalt 2024 etter Marie Jørstad (1833–1923), som i 1906 startet | + | '''Marie Jørstads hage,''' [[Gyldenløves gate]] 15, på [[Bondejordet]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] ble åpnet i 2023 i krysset med [[Eilert Sundts gate]] mot [[Arno Bergs plass]]. Oppkalt 2024 etter Marie Jørstad (1833–1923), som i 1906 startet byens første skolehager på Bondejordet. |
− | I den knapt en dekar store parken er det gangstier, benker, en 100 år gammel blodbøk og innganger fra [[Gyldenløves gate]] og [[Eilert Sundts gate]]. | + | I den knapt en dekar store parken er det gangstier, benker, en 100 år gammel blodbøk og innganger fra [[Gyldenløves gate]] og [[Eilert Sundts gate]]. Parken var tidligere en del av hagen til bygningen med adresse Eilert Sundts gate 2, som ble oppført 1897. Hagen hadde tidligere tett vegetasjon. |
− | + | ==== Verneverdi ==== | |
+ | Et av formålene ved å etablere parken er å ta vare på verneverdige trær. Sentralt i parken står en stor blodbøk. Røttene på trærne ligger som et finmasket nett i hele parken, og det er derfor ikke satt opp tunge elementer som krever fundamentering. I tillegg er alle hull blåst med det som kalles luftspade for ikke å skade røtter, og gangsonene er bygd opp med et system av såkalte ''geoceller'', som bidrar til å fordele trykket og avlaste rotsonene så bakken ikke blir komprimert. Geocellene er fylt med utvalgt type grus, som bidrar til å slippe vann igjennom og ned til rotsonene. Av denne grunn blir ikke gangsonene i parken brøytet om vinteren. | ||
+ | |||
+ | Det gamle stakittgjerdet rundt eiendommen er tilbakeført med mer opprinnelig utførelse og uttrykk. En gammel støttemur mot villaen er rehabilitert ved å bygge en ny tørrmur av skifer utenpå den gamle. Innerst i parken er det en oppholdssone med en slyngende mur med benker, bord og stoler. Steinen i sittemuren er gjenbruk av over 100 år gammel stein som tidligere var en fontene i [[Frognerparken]]. | ||
+ | |||
+ | Bak sittemuren er det en skråning med flere hundre blomstrende stauder. Parken er derfor ikke bare beregnet for menneskene som kommer hit, men vil også stimulere og skape grunnlag for pollinerende insekter. | ||
+ | |||
+ | ==== Historikk ==== | ||
+ | I 1998 ble hagen fraskilt eiendommen og solgt til eiendomsutviklere, som planla boligbygging her til tross for at tomten var regulert til park. I 2004 ble parken kjøpt av Scandinavian Development, som startet planlegging av luksusboliger her. Det daværende borgerlige byrådet støttet planen, mens naboene og [[Byantikvaren]] protesterte. Og i 2010 vedtok [[bystyret]] at hagen skulle omreguleres til bevaring og park. Etter at det nye byrådet tiltrådte 2015 ble det fortgang i planene, og kommunen eksproprierte eiendommen i 2017; eierne fikk erstatning på i alt 5,8 mill. kr. | ||
[[Kategori:Parker]] | [[Kategori:Parker]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] |
Revisjonen fra 23. apr. 2024 kl. 12:51
Marie Jørstads hage, Gyldenløves gate 15, på Bondejordet på Frogner ble åpnet i 2023 i krysset med Eilert Sundts gate mot Arno Bergs plass. Oppkalt 2024 etter Marie Jørstad (1833–1923), som i 1906 startet byens første skolehager på Bondejordet.
I den knapt en dekar store parken er det gangstier, benker, en 100 år gammel blodbøk og innganger fra Gyldenløves gate og Eilert Sundts gate. Parken var tidligere en del av hagen til bygningen med adresse Eilert Sundts gate 2, som ble oppført 1897. Hagen hadde tidligere tett vegetasjon.
Verneverdi
Et av formålene ved å etablere parken er å ta vare på verneverdige trær. Sentralt i parken står en stor blodbøk. Røttene på trærne ligger som et finmasket nett i hele parken, og det er derfor ikke satt opp tunge elementer som krever fundamentering. I tillegg er alle hull blåst med det som kalles luftspade for ikke å skade røtter, og gangsonene er bygd opp med et system av såkalte geoceller, som bidrar til å fordele trykket og avlaste rotsonene så bakken ikke blir komprimert. Geocellene er fylt med utvalgt type grus, som bidrar til å slippe vann igjennom og ned til rotsonene. Av denne grunn blir ikke gangsonene i parken brøytet om vinteren.
Det gamle stakittgjerdet rundt eiendommen er tilbakeført med mer opprinnelig utførelse og uttrykk. En gammel støttemur mot villaen er rehabilitert ved å bygge en ny tørrmur av skifer utenpå den gamle. Innerst i parken er det en oppholdssone med en slyngende mur med benker, bord og stoler. Steinen i sittemuren er gjenbruk av over 100 år gammel stein som tidligere var en fontene i Frognerparken.
Bak sittemuren er det en skråning med flere hundre blomstrende stauder. Parken er derfor ikke bare beregnet for menneskene som kommer hit, men vil også stimulere og skape grunnlag for pollinerende insekter.
Historikk
I 1998 ble hagen fraskilt eiendommen og solgt til eiendomsutviklere, som planla boligbygging her til tross for at tomten var regulert til park. I 2004 ble parken kjøpt av Scandinavian Development, som startet planlegging av luksusboliger her. Det daværende borgerlige byrådet støttet planen, mens naboene og Byantikvaren protesterte. Og i 2010 vedtok bystyret at hagen skulle omreguleres til bevaring og park. Etter at det nye byrådet tiltrådte 2015 ble det fortgang i planene, og kommunen eksproprierte eiendommen i 2017; eierne fikk erstatning på i alt 5,8 mill. kr.