Niels Juels gate
Niels Juels gate, Skillebekk–Frogner, bydel Frogner, fra Svoldergata til Briskebyveien. Oppkalt 1879 etter admiral Niels Juel (1629–97). – Gaten er vel 1 km lang med sammenhengende boligbebyggelse. Husene er leiegårder i fire og fem etasjer, de fleste fra 1890-årene. Nord for Bygdøy allé består bebyggelsen av leiegårder fra byggeboomen 1896–99, mange tilbaketrukket fra reguleringslinjen for å gi plass til små forhager.
Bygninger m.m.:
6. En moderne leiegård fra 1947, som adskiller seg fra den gamle leiegårdsbebyggelsen i området. Her lå før krigen en pusset murgård, av samme type som de andre på Skillebekk. Under Filipstad-eksplosjonen 19. desember 1943 falt antagelig en granat gjennom taket på denne gården og antente loftet. Brannen som utviklet seg, førte til at hele gården ble så ødalagt at den måtte rives.
8. Fireetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet. I en leilighet her ble fire sovende motstandsfolk angrepet av tyske Sipo-folk klokken 5 om morgenen 23. november 1944. Tre av dem, Sven Nordahl-Hansen, Otto Ohlsen og Ottomar Elligers, ble arrestert, mens den siste, Carl Sigurd Elligers, Ottomar Elligers tvillingbror, ble skutt og drept.
11. En fireetasjes boligblokk fra 1961 (ark. Torp & Torp). Her lå tidligere våningshuset på løkken Skillebekk, et senempirehus, tegnet av Christian Grosch. Fra 1933 var dette boligen til skipsreder Jørgen Breder Sttang (1874–1950) i rederiet J. B. Stang. I tillegg til å være en fremgansrik forretningsmann, var Stang en pasjonert kunstsamler, som donerte flere verdifuller verk til Nasjonalgalleriet, bl.a. Harald Sohlbergs« Vinternatt i Rondane». Løkkehuset ble revet i 1961 i forbindelse med oppføringen av boligblokken.
19. Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse.
30. Indias ambassade.
25–35; 38–50. Husrekken mellom Bygdøy allé og Colbjørnsens gate (inkluderer også Behrens’ gate 7 og 8), alle oppført i perioden 1896–99. Arkitekter var bl.a. Carl Michaelsen (25, 31, 38, 44), Ludvig Zapffe og Carl Konopka. Husrekken er bygd i nyrenessansestil og inneholder fornemme leiligheter i fire etasjer.
33. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Colbjørnsens gate. Her bodde i de første krigsårene den jødiske juristen Stefan Kreilisheim (f. 1868), hans kone Gisela (Ella) (f. Hahndel 1879) og sønnen Fritz (f. 1911) som også var jurist. Den eldste sønnen Otto (32 år i 1942) bodde i USA. Gisela Kreilisheim ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Fritz og Solveig (f. Olsen 1913) som han giftet seg med, kom seg over til Sverige. Det gjorde sannsynligvis også Stefan Kreilisheim.
52. Den tidligere Frogner skole.
56. Den tidligere adressen til Hartvig Nissens skole, nå President Harbitz' gate 11.
64. En seksetasjes boligblokk fra 1937 med 43 hovedsakelig små leiligheter. Blokken var under krigen rekvirert av tyskerne, frigitt for innflytting av de opprinnelige beboerne i begynnelsn av juni 1945.
70. En femetasjes hjørnegård mot Briskebyveien, oppført i 1920-årene. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Kahan (f. 1916), han var utdannet som gartneriarbeider, men arbeidet som sjåfør. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og kom til Auschwitz. Kahan var en av de få som overlevde. I denne gården holdt Briskeby Fisk og Vilt til 1928–2007, nå Sverres konditori.
.
Referanser i denne artikkelen
Frogner skole, Hartvig Nissens skole, Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse