Skøyenveien

Skøyenveien, Heggeli–Skøyen, bydel Ullern, fra Sørkedalsveien til snuplass sør for Skøyensvingen, hovedsakelig villabebyggelse, Silkestrå-blokkene lengst sør. Navn 1906 etter Skøyen gård. Veien var opprinnelig planlagt å skulle føre ned til Drammensveien, og en nedre del av veien ble anlagt derfra og et stykke nordover. I forbindelse med utbygging av området med boligblokker i slutten av 1970-årene gikk det meste av denne delen av veien inn i Nedre Skøyen vei, men en liten stump av Skøyenveien går fortsatt inn fra Drammensveien mellom Askekroken og Nedre Skøyen vei.

Bygninger m.m.:

21. En stor hvitmalt trevilla oppført 1929 for sivilingeniør, avdelingssjef i Oslo Lysverker, Chr. L. Vaumund (1887–1953) etter tegninger av arkitekt Leif Torp.

Fra slutten av 1950-årene var villaen eid av ingeniør og skipsreder i rederiet P. Meyer, Hans Otto Meyer (1925–2002), og den skulle komme til å stå i sentrum for en av Norges største etterretningsskandaler under den kalde krigen. I kjelleren hadde Meyer et hemmelig rom med våpen, sprengstoff og sambandsutstyr som en del av den såkalte Stay behind-beredskapen, en form for beredskap opprettet av Forsvaret, tidligere motstandsfolk, næringslivsfolk, E-tjenesten og politikere i etterkrigsårene, noe som ble gjort for at Norge ikke skulle oppleve å være forsvarsløst etter et militært nederlag, slik som i 1940. I 1978 ble politiet tipset anonymt om Meyers hemmelige våpenlager, foretok en ransakning og fant lageret. Da pressen fikk kjennskap til saken, ble den slått stort opp. Meyer ble ikke trodd, da han fortalte om bakgrunnen for lageret. Forsvarsledelsen, E-tjenesten og forsvarsministeren benektet all kjennskap til saken, men da det ble avslørt at de ikke hadde snakket sant, var imidlertid Meyer blitt skandalisert. Noen beklagelse fra sine ovrordnede fikk han aldri.

43. Skøyen kirke.

53–99. Øvre Silkestrå borettslag.