Akersveien

Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra krysset Thor Olsens gate/Akersgata/Ullevålsveien opp langs østsiden av Vår Frelsers gravlund til Akersbakken ved Gamle Aker kirke. Gammelt navn; veien var opprinnelig forbindelsesvei mellom Akersneset og Akers kirke (den nederste delen fikk senere navnet Akersgata).

Bygninger m.m.: 1. St. Olav Domkirke. – 4. St. Josephs Institutt og St. Sunniva skole. Skoleanlegget består av en trevilla i sveitserstil fra 1841 og en fire etasjes skolebygning i mur, oppført 1929 (ark. Harald Sund). Villaen var opprinnelig et bolighus oppført for en skipskaptein som het Rasch; eiendommen ble i tiden senere kalt Rascheløkken. – 5. Kontorer for Oslo katolske bispedømme og St. Olav katolske menighet. – 6. St. Josephs kirke. – 14. Halvannen etasjes trebygning fra ca. 1800, ombygd med ny fasade i postmodernistisk stil 1982 (ark. Jan Digerud og Jon Lundberg). Huser nå bl.a. St. Olav bokhandel. – 16. Mariagården, kontorbygg for Oslo katolske bispedømme, oppført 2000 (ark. M. Bugoslawski/HRTB), inneholder også forsamlingslokaler, møterom og leiligheter for prester. – 18. Tre etasjes murhus, opprinnelig et toetasjes uthus fra midten av 1830-årene. Hovedhuset, et lite tømmerhus mot Kroken, nå Dops gate, ble revet 1915. Murhuset ble påbygd til dagens høyde i 1883. Her var det steinhuggeri fra 1915, der godseier O. S. Skybak startet foredling av sort granitt fra eget steinbrudd på Flisa. Bestyrer for steinindustrien i Oslo, Sverre Briskeby, overtok firmaet i 1931, og det ble drevet av tre generasjoner i familien Briskeby til virksomheten ble innstilt på begynnelsen av 2000-tallet. – 20. En etasjes teglbygning fra ca. 1860. Fra 1899 til 1940 holdt Erik Anker Gudes Stenexport og monumenthuggeri til her, firmaet opphørte omkring 1990. – 21. Et panelt tømmerhus i to etasjer. Oppført i 1830-årene som enetasjes laftebygning med to værelser og kjøkken, påbygd til to etasjer i 1840-årene. – 22. Panelt tømmerhus oppført ca. 1820, tidligere kjent som «Egebergs leiegård» og bolig for medlemmer av Westye Egeberg-familien. Senere skolebestyrer Fredrik Gjertsen (Gjertsens Skole) bodde her i 1860-årene. Overtatt av kommunen i 1930-årene. – 23. Oppført 1837; første etasje er en eldre tømmerstue med annen etasje som tilbygg i utmurt bindingsverk. Huset er på tre etasjer. – 24. En fireetasjes funkisleiegård fra 1934, opprinnelig med 55 leiligheter og to butikker (ark. Victor Schaulund). – 24c. Her holdt Teknologisk Institutt til 1935–2009, treetasjes bygning i betong med spekket fasade, oppført 1935 (ark. Johan Meyer), senere tilbygg og nybygg. – 24 f-g. «Egebergslottet», hovedbygningen på Egebergløkken. – 27. Hammersborg fritidsklubb, oppført i tegl 1983 (ark. Arkitektkontoret 4B A/S). Det gamle våningshuset er fra 1866. – 28. Tre etasjes murbygning fra 1935 (ark. Borghild Synnæs), opprinnelig Kvindelig Handelsstands gamlehjem med én toroms og 36 ettroms leiligheter. Nå vanlig boligeiendom. – 33. Det gamle gravkapellet til Vår Frelsers gravlund, oppført 1864, utleid til den ordtodokse menigheten Hellige Olga menighet i 2003 og vigslet til ortodoks bruk som Vår Frelsers ortodokse kirke. – 37. Trehus antagelig fra første halvdel av 1800-tallet, opprinnelig en enetasjes husmannsstue under Aggersløkken. Fra 1908 keramikkverksted og bolig for billedhuggeren Georg A. Heggelund (1860–1916). I alle år senere har keramikere hatt verksted i huset, og det er således trolig landets eldste keramikkverksted med sammenhengende virksomhet.

Referanser i denne artikkelen

Egebergløkken, Gjertsens Skole, St. Josephs kirke, St. Olav Domkirke, St. Sunniva skole, Teknologisk Institutt, Vår Frelsers gravlund, Vår Frelsers ortodokse kirke