Holmenkollen leir

Holmenkollen leir, militærleir anlagt av tyskerne på Holmenkollen under krigen. Hoveddelen med fjellanlegg ligger like nedenfor Holmenkollbakkens fartsstillas i grått stål og i bakken ovenfor hotellet som nå heter Scandic Holmenkollen Park, opprinnelig det gamle Holmenkollen Sanatorium, bygd 1894. Etter at det gamle Holmenkollen Turisthotell, litt lenger nede i bakken, brant ned i 1914, overtok sanatoriet som hotell med samme navn som det gamle hotellet hadde hatt. Hotellet er om- og tilbygd en rekke ganger, og fremstår nå som et stort, moderne hotell med den opprinnelige dragestilsbygningen bevart som sentral del av hotellkomplekset. Rundt hotellet finnes ennå noen få minner fra krigens dager. På veien opp mot hotellet passerer man et tilfluktsrom og en bunker, og bak hotellet ligger noen merkelige natursteinsmurer. I området bak disse ligger to nyere og en eldre murbygning, en transformator og et stort underjordisk fjellanlegg. Dette er restene av militæranlegget Holmenkollen leir.

Krigsårene

Militærleiren ble anlagt av tyskerne; et stort område ble rekvirert og gjort til militært område med hovedkvarter for Luftflotte 5 (Norge og Danmark). Herfra var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved Fridtjof Nansens plass. Deler av Holmenkollen Turisthotell var rekvirert for Luftflotte 5 og General der Luftwaffe Norwegen. Det ble oppført to brakker ovenfor hotellet og foran disse ble det bygd kraftige beskyttelsesmurer av naturstein. Nærmere hoppbakken var det en murbygning. Det var også en brakke, senere kalt «Skoghuset», vest for hotellet, langs den tidligere gangveien bortover mot Voksenlia, der Voksenkollen Hospits lå. Det ble tatt i bruk som rekonvalesenshjem, forlegning og kontorer. En brakke ble bygd her, antagelig en vaktbrakke. Det var også flere andre brakker i leiren, blant annet en med radiosamband, der det første Holmenkollen Turisthotell hadde ligget ved krysset mellom Holmenkollveien (den gang Keiser Wilhelms vei), og Kongeveien, der det nå er parkeringsplass. Så sent som i april 1945 ble det utført rørleggerarbeider i radiobrakken. Området her var beskyttet av maskinkanoner. Ved Besserudtjernet var det en garasjebrakke. I skråningen nedenfor Skoghuset, var det et luftverntårn med kanoner på toppen – se Oberst Angells vei. Dette var ganske sikkert militæranleggets hovedluftvernforsvar. I den øverste delen av leiren ble det sprengt ut et fireetasjes fjellanlegg med kommandosentral, sambandsrom, kartrom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. På toppen av det grønnmalte fartstårnet til hoppbakken var det en maskinkanon. Hele området inklusive hoppbakken og Besserudtjernet var inngjerdet med piggtrådgjerder.

Etterkrigstiden

Turisthotellet ble i 1945 overtatt av allierte tropper, men i Holmenkollen forlegning og i hospitset var det i midten av juni 1945 fremdeles innkvartert tyskere. Etter at disse var flyttet for hjemsendelse, ble anlegget først overtatt av de allierte, som etablerte hovedkvarter i hospitset. Turisthotellet ble i en lengre tid brukt som herberge for husville familier, men i mai 1948 var det igjen istandsatt og i bruk som hotell. Det norske forsvaret ved Flyvåpenet overtok fjellanlegget etter de allierte i 1945 og videreutviklet det til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av flere leire, blant annet denne. I august 1948 utført Forsvarets bygningstekniske korps diverse bygningsmesige arbeider i det som da var Luftforsvarets hovedoperasjonsrom. Her ble også det første NATO- hovedkvarteret i Norge etablert i 1951 (senere flyttet til Kolsås). To nye brakker ble oppført ved hospitset. En halvannenetasjes brakke, en mannskapsbrakke, en vaktbrakke samt to garasjer på Besserud var i bruk også fem år senere, mens en badstubrakke og Skoghuset, ble solgt til nedrivning i 1950. Skoghuset ble imidlertid ikke revet da, men brukt som bolig frem til rundt 1980. Brakkene der det første Holmenkollen Turisthotell hadde ligget, ble brukt som forlegning frem til rundt 1970, selv om enkelte av dem ble revet etter hvert. Rundt området med fjellanlegget var det doble piggtrådgjerder med løpegang for vakthunder. I høst- og vinterkveldene kunne man høre de bjeffende schæferne bak piggtrådgjerdene. Dette var med på å gi stedet et uhyggelig preg.

I 1970-årene fikk Øverstkommanderende for Sør-Norge hovedkvarter på Holmenkollen og Voksenlia, og anlegget ble utvidet og modernisert. Blant annet fikk de to murbeskyttede brakkene ovenfor hotellet moderne innredninger. Den ene ble innredet med forlegningsrom, mens den andre fikk kjøkken, kantine og messe i første etasje og forlegningsrom i loftsetasjen. I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge flyttet til Jåttå utenfor Stavanger. Til 1998 ble anlegget administrert av Forsvarets overkommando, i 2007 ble det kjøpt av Oslo kommune, som hadde planer om å omgjøre leiren til barnehage.

Dagens situasjon

Fremdeles er noe bevart, men bortsett fra de nevnte murene, er så godt som alle rester av den tyske leiren nå fjernet. Brakkene som lå beskyttet av murene ble revet i 2012, noe som nå gjør det vanskelig å forstå murenes funksjon. Det skal imidlertid være planlagt nye hus på innsiden av murene, slik at den tidligere situasjonen blir reetablert. Inngangspartiene i murene, den ene med trapp og piggtråd, er bevart, likeledes trappen som førte inn til den ene brakken. Langs Kongeveien og i Oberst Angells vei lå det lenge gjenmurte tilfluktsrom som skal fjernes. Fremdeles ligger det en grønnmalt tysk bunker ved innkjørselen til Kongeveien 16.

I etterkrigsdelen av fjellanlegget er en del av det opprinnelige interiøret bevart, blant annet et operasjonsrom, og deler av anlegget er derfor vernet av Riksantikvaren. To murbygninger og en transformator ligger like ved Holmenkollbakken, og her er det flere innganger til anlegget. På toppen av fjellanlegget er det en større nedgravd bunker med en betongplatting. Her ligger en mindre murbygning med inngang til anlegget og et par antenner. I skråningene nedover ligger mye sprengstein fra anleggstiden. Det er laget groper der det er plantet grantrær, dette antagelig for å kamuflere anlegget i etterkrigstiden. ØR