Tukthuset

Tukthuset fotografert rundt 1910. - Foto Olaf Væring / Oslo Museum / Creative Commons

Tukthuset, Tugt- og Manufacturhuset, lå ved Storgata 33, arbeids- og straffeanstalt, oppført 1737–40 med byggmester Gabriel Betzman som arkitekt. Hovedbygningen var byens mest monumentale byggverk i barokkstil. Midtpartiet med kirken var mot gaten kronet med en svungen gavl. Ved gårdsplassen hadde sidefløyene åpne svalganger som fremhevet midtpartiets monumentalitet. Bak i gården lå en stor bindingsverksbygning. Eiendommen var omgitt av en gråsteins ringmur, og samlet areal var 17 917 m². Tukthuskirken hadde renessanse altertavle og prekestol. I 1790-årene ble den utstyrt med meget raffinerte gallerier og kirkestoler. Det sies at Karl Johan trodde Tukthuset var hans embetsbolig da han først gang besøkte byen i november 1814, fordi det var det mest ruvende huset i byen.

Tukthuset ble reist for innsamlede midler som en sosial stiftelse til bekjempelse av tigging og løsgjengeri, en industriell tvangsarbeidsanstalt for arbeidsføre fattige i stiftet, dessuten en disiplinær læreanstalt for vanartede barn og dovne konfirmanter. Allerede etter et par års virksomhet var det overfylt, med opp til 300 innsatte. Tukthuset hadde tekstilverksted, tobakksspinneri, garveri, fargeri, steinhuggeri m.m. Det var også en avdeling for sinnsykepleie, Daarekisten. Mot slutten av 1700-tallet fikk det mer preg av straffeanstalt for tyver og andre småkriminelle, og fra og med 1813 var det utelukkende fengsel. Tukthuset ble 1820 overtatt av staten.

Fra 1830 og utover ble det oppført flere bygninger etter tegninger av stadskonduktør Chr. H. Grosch, bl.a. fargeriet som var et meget vakkert byggverk. 1844 og 1846 ble det reist to fireetasjes fangebygninger, sammenføyd til Cellebygningen 1869. I begynnelsen av 1880-årene ble anstalten et kvinnefengsel. Deler av tomten (Torggata 15 og 17) ble fraskilt 1936 til bussterminal, gjennomføringen av daværende Henrik Ibsens gate og oppføring av Samfunnshuset. Hovedbygningen mot Storgata ble revet 1938.

Under anlegget av Ring 1 i 1989 ble det oppdaget en kirkegård. Etter arkeologiske utgravninger ble ca. 100 skjeletter overført til Oldsaksamlingen. En rest av ringmuren ble stående igjen på sørsiden av Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata). Denne ble demontert og gjenoppført i forbindelse med nybygget for Vår bank og forsikring (nå Sparebank 1), som åpnet i Tukthuskvartalet 2000. Spor av tukthusmuren er også synlig i gatelegemet i forlengelsen av Calmeyers gate.