Østmarkseteren

Østmarkseteren, Sarabråtveien, reist 1926 som serverings- og utfartssted ved Ulsrudvann i Østmarka; brant ned 1927, gjenreist 1928 (ark. Thorvald Astrup).

Under okkupasjonen fikk stedet ligge i fred frem til 1944, men da ble restaurantbygningen rekvirert av Reichskommissariat. Øverskommanderende for den tyske marinen i Norge flyttet inn med staben sin. Det ble opprettet en radiosambandsstasjon med én mast og direkte kontakt via nedgravd kabel med stasjonene på Bøler, Brannfjell og Sjømannsskolen. Inne i fjellet under restauranten ble det sprengt ut en stor hall som var 10 meter bred og 70 meter lang. Her var det innredet en toetasjes brakke med 60 rom. Anlegget var tenkt som en sentral for administrasjonen hvis det kom til kamper i Norge. Anlegget ble aldri fullført. Ved restauranten var det oppført to mannskapsbrakker, og nede ved Ulsrudvann lå det en vaktstue. Hele anlegget var omgitt av piggtrådgjerder.

Sommeren 1945 var Østmarkseteren kontrollert av mannskaper fra Milorg, mens det fremdeles var forlagt tyskere her. Disse ble flyttet i midten av november og leirområdet frigitt av de militære til sivil bruk. I november 1949 ble en av brakkene overtatt av Sosialdepartementet ved Helsedirektoratets Sinnsykekontor.

Stedet ble drevet som kafeteria for turgjengere til slutten av 1960-årene; senere som restaurant og selskapslokaler.