Nylands Verksted

Nylands Verksted, tidligere industribedrift med røtter tilbake til firmaet Jarmann, Nørbech & Comp., som i 1854 ble etablert i bydelen Grønland som et mekanisk verksted med trehøvleri. Med tanke på etablering av et skipsreparasjonsanlegg kjøpte firmaet i 1857 en tomt ved Bjørvika, på odden Nyland vest for Akerselvas munning, der operaen ligger i dag. Samme år ble virksomheten omdannet til aksjeselskap under navnet Nyland mechaniske Værksted med ingeniør Jacob S. Jarmann (geværkonstruktøren), en av grunnleggerne, som direktør. Kranbrygga, også kalt Brinchekrana, lå på Nylands vestsiden, det første av flere virksomheter for reparasjon og bygging av fartøyer på landtungen. Nyland mechaniske Værksted utvidet sin virksomhet etappevis ved oppkjøp av andre tomter og verft. Blant annet skipsverftet C. Gerhard Hansen & Co. Skibsværft som lå ved siden av Brinchekrana, med virksomhet i en femårsperiode fra 1865. Etter en ødeleggende brann i lokalene på Grønland i 1859, ble hele virksomheten flyttet til ut på Nyland, hvor de første kaier og verkstedbygninger stod ferdige i 1860. De første årene besto bedriftens produksjon av mudderapparater, brannsprøyter og jernbanemateriell. Verkstedets første dampfartøy, byggenummer 1, var den propelldrevne DS Engebret Soot. Fartøyet ble bygget i deler, transportert til Tistedal i Østfold hvor det ble satt sammen og sjøsatt i oktober 1862. Engebret Soot seiler i dag som veteranbåt i Haldenvassdraget med utgangspunkt i Ørje. Verkstedets byggenummer 4 ble levert som verdens første dampdrevne hvalbåt, Spes & Fiedes, til Svend Foyn i 1863. Etter konkurs og reorganisering fikk bedriften i 1881 navnet Nylands Verksted. Rundt 1900 var dette Norges største skipsverft og mekaniske verksted med to flytedokker og ca. 1000 ansatte. Bl.a. ble de første dampskipene til skipsreder Fred. Olsen bygd her (Bayard, Bonheur, Balduin). Foruten skip laget man maskiner til treforedlingsindustrien, mudderapparater, jernbanevogner m.m., senere også reservedeler til dieselmotorer.

Ved Kranbrygga oppførte tyskerne under krigen to mannskapsbrakker med plass til 90 mann. Her på Nyland foregikk deler av Pelle-gruppas store, samordnede skipssabotasjeaksjon 23.–24. november 1944. Om kvelden den 23. klokken 22.30 kom de tre første eksplosjonene. De skjedde i maskinrommet til skipet M/S Arna. Det brøt ut en voldsom brann, én mann ble drept og to skadet. Den siste eksplosjonen kom klokken 8.15 neste dag. Skipet M/S Kaprino ble sterkt skadet, krenget og sank ved kaia og ble liggende med deler av dekket under vann. Tapet av tonnasje som sabotasjeaksjonen på de to hovedverftene i Oslo medførte, var følbart for tyskerne, og førte til enda strengere vakthold for å beskytte skip, verfts- og havnevirksomheten.

I 1956 overtok Akers mek. Verksted aksjemajoriteten, og Nylands Verksted kom med i Akergruppen. Til da hadde verftet levert rundt 100 hvalbåter, 50 passasjerskip og 200 lastebåter og spesialskip. Det tok i 1957 i bruk en ny flytedokk for skip opp til 17 000 dødvekttonn. I 1967 kom Akergruppens verft ved Pipervika og Bjørvika under felles ledelse og kalt henholdsvis Nyland Vest og Nyland Øst. Nylands Verksted (Nyland Øst) ble nedlagt i 1971, og 1971–82 var Nylands Verksted offisiell betegnelse på Akergruppens verft ved Pipervika.