Dronningens gate

Sentrum, fra Grev Wedels plass til Storgata ved Kirkeristen. En tid etter anleggelsen av Christiania var dette fremdeles sjøgrunn. Da området var blitt fylt opp og gjort til gate, var navnet til å begynne med Strandgaden. Det nåværende navnet stammer fra 1700-tallet. – En av de tre byportene i 1600-tallets byvoller, Lille Voldport eller Vaterlands port, lå omtrent ved det nåværende krysset Dronningens gate/Karl Johans gate, og gaten ble kalt Lille Voldportsgade fra ca. 1670 til ut på 1700-tallet. Dronningens gate består fortsatt for en stor del av bygårder fra rundt 1860.

Bygninger m.m.: 3. Bygård oppført 1836–40 for konsul Paul Bertelsen i to etasjer med høy kjeller. Ombygd flere ganger, men har beholdt sin gamle senklassisistiske fasade. 1852 ble eiendommen solgt til skipsreder Mogens Thorsen, etter enda et eierskifte overtok Forsvaret gården, og 1893 flyttet Forsvarsdepartementets arméavdeling inn, og gården ble ombygd til kaserne for 2. akershusiske brigades underoffisersskole. I 1992 ble gården renovert (ark. Niels Torp A/S), og her er nå kontorer (bl.a. Litauens ambassade) og galleri. – 4. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst. – 6. Under krigen het stedet «Haus Sfinx» og var bordell for tyske soldater og offiserer. Ingen norske piker jobbet her, men ca. 30 franske. Senere bl.a. kontorer for Kystdirektoratet. – 11. Magistratgården. – 13. Rosenkrantzgården, en av de eldste bygningene i Christiania, opprinnelig oppført som et enetasjes murhus 1643 for borgermester Hans E. Stockfleth; den hadde navn etter en av eierne på begynnelsen av 1800-tallet, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Gården ble ombygd og påbygd flere ganger, særlig omfattende var ombyggingen etter en brann 1859, da en ny forbygning ble oppført. Fra 1828 til 1870-årene holdt Hotel du Nord, den gang byens største hotell, til her. Ombygd på nytt 1988–90 og fra 1991 kontorer bl.a. for Riksantikvaren. – 15. Hovedpostkontoret. Her lå 1714–1918 Generalitetsgården, der Kirkedepartementet og tidligere Katedralskolen holdt til. Gjenreist på Norsk Folkemuseum. – 16. Filmens Hus. Norsk Filminstitutt flyttet hit (fra det gamle Militærhospitalet et steinkast nedenfor) i 1996, og siden har de fleste organisasjoner i norsk filmliv fulgt etter, bl.a. Statens Filmtilsyn, Film & Kino, Norsk Filmforbund, Norsk Filmklubbforbund, Produsentforeningen, Kortfilmfestivalen og Statens Studiesenter for film. Huset rommer også bibliotek og filmmuseum, og de to kinosalene Tancred og Lillebil som blant annet benyttes til cinematekets visninger. Her lå tidligere Thor Olsens gård (se Thor Olsens gate). – 17. Timmgården, forretningsbygg oppført 1870 av grosserer N. H. Preuthun, opprinnelig tre etasjer, påbygd en etasje 1931. Preuthun drev kornforretning og hadde en sikorifabrikk. Timms Reperbane, grunnlagt 1856, hadde administrasjonskontorene sine her, rundt 1914 kjøpte Timms reperbane AS gården, frem til 1960-årene hadde også andre virksomheter kontorer her, bl.a. Skipskontrollen og James Heffermehl spedisjon. – 19. Fønix-gården, seksetasjes gård bygd 1923 (ark. Reidar. Arnesen), tidligere Hotell Fønix. Fra begynnelsen av var det bare hotell i de tre øverste etasjene. Den tidligere Postkafeen i første etasje ble åpnet 1924 av Kristine Langslet. I 1934 overtok hun hotellet sammen med datteren Kirsten. – 23. Herfra går Frølichpassasjen gjennom kvartalet til Kirkegata 34. – 24. Treetasjes murgård fra ca. 1860, oppført av salmaker P. Bredesen. – 25. Treetasjes murgård i senklassisistisk stil fra ca. 1860, oppført for skomakermester Ole Hansen. Butikker (bakeri) og kontorer. – 26. Treetasjes forretningsgård fra ca. 1860, oppført for skreddermester A. Eger. Fra slutten av 1960-årene og mange år fremover hadde Landslaget for Norske Ungdomsherberger, senere Norske vandrerhjem kontorer her. I 1820-årene lå P. Chr. Asbjørnsens barndomshjem her, et miljø han beskrev i fortellingen En aften i nabogården. – 27. Basarene. – 34. Treetasjes bygård fra 1859, oppført på hjørnet mot Karl Johans gate for farver C. H. Sass. I hjørnebutikken holdt den tradisjonsrike kjøttbutikken Jens C. Johansen til 1930–77, den ble utvidet med fiskeavdeling, og gikk under navnet «Det glade hjørnet». – 40. Doblouggården, oppført 1932–33 for Brødrene Dobloug, en buet funksjonalistisk forretningsgård (ark. Rudolf Jacobsen).

Referanser i denne artikkelen

Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Basarene, Frølichpassasjen, Generalitetsgården, Hovedpostkontoret, Magistratgården, Thor Olsens gate, Timms Reperbane