Forskjell mellom versjoner av «Brannfjell»

(Created page with "Høydedrag øst og sør for Ekebergsletta, 207 moh, utlagt som naturpark. Navnets opprinnelse er uviss. Stedsnavn med ’brann’ har ofte sammenheng med at området har vært...")
 
 
(8 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Høydedrag øst og sør for Ekebergsletta, 207 moh, utlagt som naturpark. Navnets opprinnelse er uviss. Stedsnavn med ’brann’ har ofte sammenheng med at området har vært utsatt for skogbrann, men ingen kilder gir opplysninger om slikt her. Navnet kan også ha opphav i baunen som i tidligere tider brant på den østenforliggende kollen [[Ryen varde]].
+
[[Fil:Brannfjell.jpg|miniatyr|600x600pk|Utsikt fra Brennfjellet, ca 1925. Foto: Mittet & Co. AS / Nasjonalbiblioteket]]
 +
'''Brannfjell''', høydedrag øst og sør for [[Ekebergsletta]], 205 moh, utlagt som naturpark. Navnets opprinnelse er uviss. Stedsnavn med ’brann’ har ofte sammenheng med at området har vært utsatt for skogbrann, men ingen kilder gir opplysninger om slikt her. Navnet kan også ha opphav i baunen som i tidligere tider brant på den østenforliggende kollen [[Ryen varde]].
  
Langs randen av Brannfjell lå flere av husmannsplassene under Ekeberg gård, bl.a. Ekeberglien (nord for Sanitetshyttene), der den kjente signekonen Anne Brannfjeld bodde 1865–72; rester av steinmur som markerer utkanten av plassen, kan fortsatt sees. Både etter plassen Brannfjeld (bak Sanitetshytte nr. 3 sørfra) og Nylendet (nord for krysset Sandstuveien/Erlendstuveien) finnes fortsatt rester av grunnmurer. 1918–19 oppførte Norske Kvinners Sanitetsforening 10 små hytter langs vestskråningen av Brannfjell, finansiert av salg av julemerker, og 1925 ble ytterligere 9 noe større hytter tatt i bruk. De siste hyttene var en gave fra Oslofolk i USA ved byjubileet, og alle hyttene ble brukt som sommerboliger for tuberkuloserammede. En av hyttene er senere revet, de øvrige ble 1992 overtatt av Oslo kommune, som leier dem ut. Nord for plassen Nylendet lå i 1920-årene Verdens Gangs solkoloni, en feriekoloni som gav lys- og solbehandling til «blodfattige og svakelige smaapiker». Bygningen er senere revet.
+
Langs randen av Brannfjell lå 3 av husmannsplassene under [[Ekeberg (gård)|Ekeberg gård]], bl.a. ''Ekeberglien'' (nord for Sanitetshyttene), der den kjente signekonen Anne Brannfjeld, som [[Anne Brannfjelds vei]] er oppkalt etter, bodde 1849–72; rester av steinmur som markerer utkanten av plassen, kan fortsatt sees. Både etter plassen ''Brannfjeld'' (bak Sanitetshytte nr. 3 sørfra) og ''Nylendet'' (nord for krysset [[Sandstuveien]]/[[Erlandstuveien]]) finnes fortsatt rester av grunnmurer.  
  
Gjennom tidene har det vært ulike militære installasjoner på Brannfjell; fundamenter etter artilleristillinger (trolig fra første verdenskrig) kan fortsatt sees sørøst på høydedraget, og ved dammen [[Svarta]] opprettet den tyske marinen 1940 to store radiosendere og en mindre; anlegget ble overtatt av Forsvaret etter krigen. Mastene ble revet i 1990-årene og en ny oppført av Telenor. Brannfjell er et populært friluftsområde med turstier og lysløype. Hoppbakken Brannfjellbakken ble reist 1979 til erstatning for de gamle [[Bækkelagsbakkene]].
+
''Hyttene på Brannfjell.'' Norske Kvinners Sanitetsforening bygde i alt 19 hytter på Brannfjell langs vestskråningen. De 10 første, som ble finansiert ved av salg av julemerker, stod ferdig 1919, og disse røde hyttene kalles Julemerkehusene. Sanitetsforeningen hadde solgt julemerker siden 1906 for å få bygd hyttene. Senere ga Oslofolk i Amerika en minnegave til Oslo Kommune i anledning byens 300 års jubileum i 1924. Det ble da bygget 9 litt større okergule hytter i 1925 som fikk navnet Minnegavehusene. En av hyttene ble senere ødelagt av brann, og det er dermed 18 hytter igjen. Hyttene ble i sin tid leid ut til rekreasjon for familier hvor noen var tuberkuløse. Oslo Kommune overtok i 1992 hyttene som har vært leid ut som fritidsbolig i sommerhalvåret. Det forelå 2022 planer om å etablere kolonihage her.  
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
Ovenfor dammen [[Svarta]] bygde Aker Kommune i 1929 en stor vanntank, kalt [[Brannfjell vanntank]], delvis sprengt ned i fjellet.
  
[[Bækkelagsbakkene]], [[Ryen varde]], [[Svarta]]
+
Gjennom tidene har det vært ulike militære installasjoner på Brannfjell; fundamenter etter artilleristillinger fra første verdenskrig kan fortsatt sees sørøst på høydedraget. 9. april 1940 var det her stasjonert en norsk lyskastertropp med et mobilt aggregat.
 +
 
 +
Ved [[Svarta]] etablerte den tyske marine i 1940 to store og en mindre radiosender underlagt ''Marine Nachrichten Offizier Oslo''. Senderne var koblet til [[Sjømannsskolen]], og det var nedgravd forbindelseskabel mellom radiosambandsstasjonen og senderne. Sanitetsforeningens hytter, som hadde blitt brukt som forlegning for telegrafistinner som betjente senderanlegget, ble frigitt i mai 1943. Hovedadkomsten til senderanlegget var fra østsiden, og hele anlegget var inngjerdet med piggtrådgjerder og det var lagt ned landminer.
 +
 
 +
Etter frigjøringen ble senderstasjonen overtatt av allierte tropper. Området ble frigitt i oktober 1945, men senderanlegget og radiomastene ble beholdt av Forsvaret i mange år. Mastene ble revet i 1990-årene og en ny oppført av Telenor.
 +
 
 +
Brannfjell er et populært friluftsområde med turstier og lysløype. Hoppbakken Brannfjellbakken ble reist 1979 til erstatning for de gamle [[Bækkelagsbakkene]].
 +
 
 +
  [[Kategori:Høyder og åser]]
 +
[[Kategori:Militære anlegg]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]

Nåværende revisjon fra 30. aug. 2022 kl. 07:26

Utsikt fra Brennfjellet, ca 1925. Foto: Mittet & Co. AS / Nasjonalbiblioteket

Brannfjell, høydedrag øst og sør for Ekebergsletta, 205 moh, utlagt som naturpark. Navnets opprinnelse er uviss. Stedsnavn med ’brann’ har ofte sammenheng med at området har vært utsatt for skogbrann, men ingen kilder gir opplysninger om slikt her. Navnet kan også ha opphav i baunen som i tidligere tider brant på den østenforliggende kollen Ryen varde.

Langs randen av Brannfjell lå 3 av husmannsplassene under Ekeberg gård, bl.a. Ekeberglien (nord for Sanitetshyttene), der den kjente signekonen Anne Brannfjeld, som Anne Brannfjelds vei er oppkalt etter, bodde 1849–72; rester av steinmur som markerer utkanten av plassen, kan fortsatt sees. Både etter plassen Brannfjeld (bak Sanitetshytte nr. 3 sørfra) og Nylendet (nord for krysset Sandstuveien/Erlandstuveien) finnes fortsatt rester av grunnmurer.

Hyttene på Brannfjell. Norske Kvinners Sanitetsforening bygde i alt 19 hytter på Brannfjell langs vestskråningen. De 10 første, som ble finansiert ved av salg av julemerker, stod ferdig 1919, og disse røde hyttene kalles Julemerkehusene. Sanitetsforeningen hadde solgt julemerker siden 1906 for å få bygd hyttene. Senere ga Oslofolk i Amerika en minnegave til Oslo Kommune i anledning byens 300 års jubileum i 1924. Det ble da bygget 9 litt større okergule hytter i 1925 som fikk navnet Minnegavehusene. En av hyttene ble senere ødelagt av brann, og det er dermed 18 hytter igjen. Hyttene ble i sin tid leid ut til rekreasjon for familier hvor noen var tuberkuløse. Oslo Kommune overtok i 1992 hyttene som har vært leid ut som fritidsbolig i sommerhalvåret. Det forelå 2022 planer om å etablere kolonihage her.

Ovenfor dammen Svarta bygde Aker Kommune i 1929 en stor vanntank, kalt Brannfjell vanntank, delvis sprengt ned i fjellet.

Gjennom tidene har det vært ulike militære installasjoner på Brannfjell; fundamenter etter artilleristillinger fra første verdenskrig kan fortsatt sees sørøst på høydedraget. 9. april 1940 var det her stasjonert en norsk lyskastertropp med et mobilt aggregat.

Ved Svarta etablerte den tyske marine i 1940 to store og en mindre radiosender underlagt Marine Nachrichten Offizier Oslo. Senderne var koblet til Sjømannsskolen, og det var nedgravd forbindelseskabel mellom radiosambandsstasjonen og senderne. Sanitetsforeningens hytter, som hadde blitt brukt som forlegning for telegrafistinner som betjente senderanlegget, ble frigitt i mai 1943. Hovedadkomsten til senderanlegget var fra østsiden, og hele anlegget var inngjerdet med piggtrådgjerder og det var lagt ned landminer.

Etter frigjøringen ble senderstasjonen overtatt av allierte tropper. Området ble frigitt i oktober 1945, men senderanlegget og radiomastene ble beholdt av Forsvaret i mange år. Mastene ble revet i 1990-årene og en ny oppført av Telenor.

Brannfjell er et populært friluftsområde med turstier og lysløype. Hoppbakken Brannfjellbakken ble reist 1979 til erstatning for de gamle Bækkelagsbakkene.