Forskjell mellom versjoner av «Kværnerbyen»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Kværnerbyen,''' boligområde i [[Gamle Oslo (bydel)|Bydel Gamle Oslo]] under utvikling ved Lodalen Utvikling DA/[[OBOS]] på det tidligere industriområdet til [[Kværner Brug]] øst for den bevarte ''Kværnerhallen'' mellom Lodalsbroene og [[Konows gate]]/[[Enebakkveien]]. I alt er det planlagt ca. 1800 leiligheter fordelt på ca. 40 blokker. De tre første borettslagene som ble ferdigstilt, var ''Turbinen'' 1 og 2 og ''Møllehjulet'' med henholdsvis 74, 87 og 177 leiligheter, ferdigstilt. De består av 8 blokker lagt i vinkel rundt to indre gårdsrom med adresser til [[Turbinveien]]. Innflyttingen startet 2007, og hele området er planlagt ferdig i 2020. Når alle leilighetene er innflyttet, vil området ha over 3000 beboere. Kværner Brugs gamle administrasjonsbygg er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om bedriften. | '''Kværnerbyen,''' boligområde i [[Gamle Oslo (bydel)|Bydel Gamle Oslo]] under utvikling ved Lodalen Utvikling DA/[[OBOS]] på det tidligere industriområdet til [[Kværner Brug]] øst for den bevarte ''Kværnerhallen'' mellom Lodalsbroene og [[Konows gate]]/[[Enebakkveien]]. I alt er det planlagt ca. 1800 leiligheter fordelt på ca. 40 blokker. De tre første borettslagene som ble ferdigstilt, var ''Turbinen'' 1 og 2 og ''Møllehjulet'' med henholdsvis 74, 87 og 177 leiligheter, ferdigstilt. De består av 8 blokker lagt i vinkel rundt to indre gårdsrom med adresser til [[Turbinveien]]. Innflyttingen startet 2007, og hele området er planlagt ferdig i 2020. Når alle leilighetene er innflyttet, vil området ha over 3000 beboere. Kværner Brugs gamle administrasjonsbygg er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om bedriften. | ||
| − | Endringen av området begynte etter at virksomheten ved [[Kværner Brug]] var blitt nedlagt i 1999. Reguleringsplan ble utarbeidet av Arcasa Arkitekter AS, vedtatt av bystyret i desember 2005, og rivearbeidet startet i januar året etter. Det var først og fremst de gamle produksjonshallene som ble revet, mens bl.a. de to administrasjonsbygningene, et bolig/velferdshus og hallen som vender ut mot [[E 6]], Kværnerhallen, ble bevart. Etter at Turbinen og Møllehjulet var ferdige, saktnet fremdriften av prosjektet grunnet forholdene i finans- og boligmarkedet. Det som gjenstod av prosjektet, var to liknende kvartalskomplekser, ''Pelton-kvartalet'' og ''Francis-kvartalet'' som de to første, like sør for disse, ''Dreieskiva'', en lang skivblokk i nord, nedenfor [[Gjøvikbanen]], samt høyere bebyggelse i terrassert og skrått terreng på sørsiden og nordsiden av området: ''Kværnerlia'', ''Kværnerbakken'', ''Kværnerbyen terrasse'', ''Kværnertoppen'' og ''Kværnerdammen'' nedenfor [[Jøtul|Jøtuls]] gamle fabrikkanlegg. I tillegg til borettslagene og kvartalskompleksene fikk også flere veier i tillegg til Turbinveien navn med tilknytning til den gamle industrivirksomheten, bl.a. [[Freserveien]], [[Smeltedigelen]] og [[Ingeniørveien]] samt plassen | + | Endringen av området begynte etter at virksomheten ved [[Kværner Brug]] var blitt nedlagt i 1999. Reguleringsplan ble utarbeidet av Arcasa Arkitekter AS, vedtatt av bystyret i desember 2005, og rivearbeidet startet i januar året etter. Det var først og fremst de gamle produksjonshallene som ble revet, mens bl.a. de to administrasjonsbygningene, et bolig/velferdshus og hallen som vender ut mot [[E 6]], Kværnerhallen, ble bevart. Etter at Turbinen og Møllehjulet var ferdige, saktnet fremdriften av prosjektet grunnet forholdene i finans- og boligmarkedet. Det som gjenstod av prosjektet, var to liknende kvartalskomplekser, ''Pelton-kvartalet'' og ''Francis-kvartalet'' som de to første, like sør for disse, ''Dreieskiva'', en lang skivblokk i nord, nedenfor [[Gjøvikbanen]], samt høyere bebyggelse i terrassert og skrått terreng på sørsiden og nordsiden av området: ''Kværnerlia'', ''Kværnerbakken'', ''Kværnerbyen terrasse'', ''Kværnertoppen'' og ''Kværnerdammen'' nedenfor [[Jøtul|Jøtuls]] gamle fabrikkanlegg. I tillegg til borettslagene og kvartalskompleksene fikk også flere veier i tillegg til Turbinveien navn med tilknytning til den gamle industrivirksomheten, bl.a. [[Freserveien]], [[Smeltedigelen]] og [[Ingeniørveien]] samt plassen [[Dreieskiva]] og snuplassen [[Arbeidslaget]]. |
Sentralt plassert ligger friområdet [[Lodalsparken]] med vannspeil formet som et elveløp og en liten dam, kalt Kværnerdammen, den østligste delen brukes som skøytebane om vinteren. Rett øst for Enebakkveien ligger [[Svartdalsparken]]. Det er gang- og sykkelvei gjennom området. Kværnerbyen har to dagligvarebutikker, apotek, frisør, to barnehager og bussforbindelse til sentrum. | Sentralt plassert ligger friområdet [[Lodalsparken]] med vannspeil formet som et elveløp og en liten dam, kalt Kværnerdammen, den østligste delen brukes som skøytebane om vinteren. Rett øst for Enebakkveien ligger [[Svartdalsparken]]. Det er gang- og sykkelvei gjennom området. Kværnerbyen har to dagligvarebutikker, apotek, frisør, to barnehager og bussforbindelse til sentrum. | ||
Nåværende revisjon fra 1. nov. 2020 kl. 13:30
.jpg)
Kværnerbyen, boligområde i Bydel Gamle Oslo under utvikling ved Lodalen Utvikling DA/OBOS på det tidligere industriområdet til Kværner Brug øst for den bevarte Kværnerhallen mellom Lodalsbroene og Konows gate/Enebakkveien. I alt er det planlagt ca. 1800 leiligheter fordelt på ca. 40 blokker. De tre første borettslagene som ble ferdigstilt, var Turbinen 1 og 2 og Møllehjulet med henholdsvis 74, 87 og 177 leiligheter, ferdigstilt. De består av 8 blokker lagt i vinkel rundt to indre gårdsrom med adresser til Turbinveien. Innflyttingen startet 2007, og hele området er planlagt ferdig i 2020. Når alle leilighetene er innflyttet, vil området ha over 3000 beboere. Kværner Brugs gamle administrasjonsbygg er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om bedriften.
Endringen av området begynte etter at virksomheten ved Kværner Brug var blitt nedlagt i 1999. Reguleringsplan ble utarbeidet av Arcasa Arkitekter AS, vedtatt av bystyret i desember 2005, og rivearbeidet startet i januar året etter. Det var først og fremst de gamle produksjonshallene som ble revet, mens bl.a. de to administrasjonsbygningene, et bolig/velferdshus og hallen som vender ut mot E 6, Kværnerhallen, ble bevart. Etter at Turbinen og Møllehjulet var ferdige, saktnet fremdriften av prosjektet grunnet forholdene i finans- og boligmarkedet. Det som gjenstod av prosjektet, var to liknende kvartalskomplekser, Pelton-kvartalet og Francis-kvartalet som de to første, like sør for disse, Dreieskiva, en lang skivblokk i nord, nedenfor Gjøvikbanen, samt høyere bebyggelse i terrassert og skrått terreng på sørsiden og nordsiden av området: Kværnerlia, Kværnerbakken, Kværnerbyen terrasse, Kværnertoppen og Kværnerdammen nedenfor Jøtuls gamle fabrikkanlegg. I tillegg til borettslagene og kvartalskompleksene fikk også flere veier i tillegg til Turbinveien navn med tilknytning til den gamle industrivirksomheten, bl.a. Freserveien, Smeltedigelen og Ingeniørveien samt plassen Dreieskiva og snuplassen Arbeidslaget.
Sentralt plassert ligger friområdet Lodalsparken med vannspeil formet som et elveløp og en liten dam, kalt Kværnerdammen, den østligste delen brukes som skøytebane om vinteren. Rett øst for Enebakkveien ligger Svartdalsparken. Det er gang- og sykkelvei gjennom området. Kværnerbyen har to dagligvarebutikker, apotek, frisør, to barnehager og bussforbindelse til sentrum.