Møllergata

Revisjon per 8. mar. 2018 kl. 12:56 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Møllergata, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Stortorvet til Rosteds gate, gammel vei til Akers Bro og Kongens Mølle ved Nedre Foss. Forstadsbebyggelse fra 1700-tallet, da gaten lå i den opprinnelige bymarken som litt etter litt ble forstad, og hvor det etter hvert ble tillatt å drive bynæringer. Navnet er svært gammelt, men nord for Hammersborg ble gaten i alle fall i 1860-årene kalt Maridalsveien. Gatens istandsettelse og vedlikehold var tillagt byen 1790, og den lå under byens handelsterritorium fra 1839. Senere er gaten blitt kjent for politistasjonen, skolen og de mange møbelforretningene som holdt til her.

Bygninger m.m.:

1. Her lå tidligere en treetasjes bygning oppført 1847 av restauratør Fredrik Hansen med danselokalet Løven, 1852 etterfulgt av Christiania norske dramatiske Skole, senere kalt Christiania Norske Theater. Scenen ble fra 1872 leid til forskjellig teatervirksomhet, bl.a. til Christiania Folketheater ca. 1880, men overtatt av Christiania Ynglinge-Forening 1885 (den senere Oslo KFUM som fremdeles har hus på tomten, adresse Grubbegata 6). Bystyret og formannskapet holdt sine møter i gården 1886–1900. Revet 1965.

8. Oppført 1876 (ark. A. H. Lenschow) for Christiania Meieribolag med stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer. Virksomheten overført til Dælenenggata 1935.

9. Treetasjes murgård. Første etasje fra 1833, annen etasje tilføyd 1846, påbygd til dagens tre 1860 (ark. J. W. Nordan). Lokaler for postvesenet 1863–69, også kontorer for Christiania Magistrat (fra 1870) og Stadskonduktøren, 1893–1909 for Kemneren.

10. Her lå 1858–1979 en del av Christiania Dampkjøkkens anlegg (ark. G. A. Bull).

15. Bondehandelsgård fra ca. 1800, 2 etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk, gårdsrom med svalganger. Lokaler for restaurant Justisen (tidligere i Pløens gate 8) siden 1986, fra 1993 også annen etasje. Fredet.

16. Ved hjørnet av Pløens gate, nå Eva Kolstads gate, ligger Venstres Hus, en moderne kontorbygning fra 1954 (ark. Knut Knudsen). Her lå tidligere en treetasjes gård fra 1863, det tidligere Venstres hus med butikker, kontorer og forsamlingslokaler. Her åpnet Kristiania Kooperative Selskab (senere Oslo Samvirkelag) sin første butikk 7. oktober 1894.

Under krigen ble gården rekvirert og brukt av det nazistiske Borgervaktkontoret med sine omfattende arkiver. 27. desember 1944 ble bygningen sprengt og ødelagt av tre karer fra Aks 13000. 20 kilo dynamitt og 40 liter bensin ble plassert i tredje etasje, og eksplosjonen var så kraftig at store deler av huset raste sammen innvendig, og store murblokker falt ut i gatene. Det tok en god stund før brannen som ble utløst, ble slukket. Arkivene ble fullstendig ødelagt. Skadene på bygget var omfattende, men ingen liv gikk tapt. Bygningen vis-à-vis, Møllergata 17, fikk de fleste vinduene blåst ut, og var derfor en stund truet av gnistregnet.

19. Oppført som byens hovedpolitistasjon 1862–66 (ark. J. W. Nordan) på tomten etter Vaterlands Kirkegaard, i én etasje med et toetasjes midtparti, påbygd til tre etasjer ved samme arkitekt 1877. På baksiden, mot Grubbegata lå det tidligere en stor fengselsbygning. Det var her Hans Jæger satt fengslet i 1890-årene. Under den annen verdenskrig ble nr. 19 brukt av tyskerne som Gestapos sentrale fengsel for fanger fra hele landet; et stort antall motstandsfolk ble her utsatt for grov mishandling og tortur. Fengselet hadde egentlig en kapasitet på 155 fanger, men på et tidspunkt under krigen var det over 550 fanger her. Det var mens han satt her motstandsmannen Petter Moen skrev sin berømte dagbok. Etter frigjøringen ble fengselet brukt til landssvikere og krigsforbrytere, bl.a. var det her Vidkun Quisling satt før han ble dømt til døden og henrettet på Akershus. Nedlagt som politistasjon 1978 og fengselsfløyen revet, politistasjonsbygningen ombygd til kontorer og velferdslokaler i tilknytning til Regjeringskvartalet 1981 (Viksjø’s Arkitektkontor A/S), samtidig som fengselsbygningen ble erstattet av en kontorblokk.

20. Forretningsgård oppført 1985 (ark. Bengt Espen Knutsen), inngår i Folkets Hus.

23. Hjørnegård mot Hospitalsgata. Her ligger bl.a. utestedet Hell’s Kitchen; i kjelleren den populære klubben The Villa siden 2007.

24. En ni-elleveetasjes forretningsgård fra 1938 (ark. Knut Knutsen). Før krigen hadde flere kommunistiske organsisasjoner og publikasjoner kontorer her, blant annet NKP, NKU, og avisene Arbeideren og Klassekampen. Her var også trykkeriet Samtrykk. Trykkeriet ble overtatt og gjort om til Wehrmachtdruckerei der Gruppe XXI 15. i november 1940.

26. Oppført 1939 i sammenheng med Mariboes gate 2b (ark. Kristofer Lange) for Oslo frie Missionsforening. Lokaler for Det norske Misjonsforbund, Ansgar Forlag, Misjonshotellet Ansgar, Betlehem Misjonsmenighets store møtesal (se Oslo Misjonskirke Betlehem). Under krigen bodde det her Gestapo-folk og ansatte i Reichskommissariat. Her holdt Cosmopolite til 1999–2008.

28. Leiegård fra 1898 (ark. Ivar Cock), ombygd for Maran-Ata Templet 1968 (ark. P. A. M. Mellbye), møtesal i amfi med glassvegg mot gaten.

30. St. Edmund’s Church. Den lille, nygotisk kirken fra 1884. ble høsten 1945 istandsatt, slik at den kunne ta imot britiske soldater som da var stasjonert i Oslo.

39. Her holdt Dagsavisen til 1997–2009.

40. Den frie evangeliske forsamling.

47. I første etasje her bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Mauritz Gothard Bernstein (f. 1869), som drev eget manufakturlager i Skippergata 44. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten.

49. Møllergata skole. Den eldre Møllergaden Skole lå til nr. 46. Her ligger også Oslo Skolemuseum.

Referanser i denne artikkelen

Christiania Dampkjøkken, Christiania Norske Theater, Cosmopolite, Dagsavisen, Møllergata skole, Oslo Misjonskirke Betlehem, Oslo Skolemuseum