Forskjell mellom versjoner av «Moløkken»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Opprinnelig den sørligste delen av gården Bjølsen. Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regu...")
 
Linje 1: Linje 1:
Opprinnelig den sørligste delen av gården Bjølsen. Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: Grimstadgata, Kristiansands gate, Mossegata (senere kalt Skiensgata), Drøbakgata og Stavangergata (senere kalt Sandefjordsgata) Og tre gater nordvest-sørøst: Konsvingergata, Mogata og Hortensgata (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.
+
'''Moløkken,''' opprinnelig den sørligste delen av gården [[Bjølsen (gård)|Bjølsen]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene.]] Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for [[Arendalsgata]] i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: [[Grimstadgata]], [[Kristiansands gate]], [[Mossegata]] (fra 1941 kalt [[Skiensgata]]), [[Drøbakgata]] og [[Stavangergata]] (senere kalt [[Sandefjordgata]]) Og tre gater nordvest-sørøst: [[Kongsvingergata]], [[Mogata]] og [[Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.
  
Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen]] sør for Bjølsenparken og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem (Kristiansandsgata, Tønsberggata og Sandefjordsgata) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området., bl.a. [[Voldsløkka]] borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant Skiensgata og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt Arne Gjestis plass.
+
Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom [[Mogata]] og [[Kongsvingergata]]. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem ([[Kristiansands gate]], [[Tønsberggata]] og [[Sandefjordgata]]) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området., bl.a. [[Voldsløkka]] borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med ''Sagene terrasse'' og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant Skiensgata og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt [[Arne Gjestis plass]].
  
 
== Referanser i denne artikkelen ==
 
== Referanser i denne artikkelen ==
Linje 10: Linje 10:
  
 
[[Mogata]]
 
[[Mogata]]
 +
[[Kategori:Løkker]]
 +
[[Kategori:Strøk]]
 +
[[Kategori:Bydel Sagene]]

Revisjonen fra 23. mai 2018 kl. 10:22

Moløkken, opprinnelig den sørligste delen av gården Bjølsen, bydel Sagene. Antakelig utskilt noe før 1860. Utbygd med små trehus nord for Arendalsgata i 1860- og 1870-årene, senere sanert. Regulert ved anlegg av 5 gater nordøst–sørvest: Grimstadgata, Kristiansands gate, Mossegata (fra 1941 kalt Skiensgata), Drøbakgata og Stavangergata (senere kalt Sandefjordgata) Og tre gater nordvest-sørøst: Kongsvingergata, Mogata og Hortengata (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.

Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart; fra 1920-årene og fremover ble området utbygd bl.a. med det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for Bjølsenparken og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at 6 av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem (Kristiansands gate, Tønsberggata og Sandefjordgata) munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området., bl.a. Voldsløkka borettslag. En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1; med dette forsvant Skiensgata og man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata, nå kalt Arne Gjestis plass.

Referanser i denne artikkelen

Bjølsenborgen, Voldsløkka

Referanser til denne artikkelen

Mogata