NSB

Revisjon per 23. mai 2021 kl. 17:44 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

NSB, Norges Statsbaner, tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt drift og anleggelse av stasjoner og signalsystemer. 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, drev reisebyrå (NSBs reiesbyrå) og eide Norsk Spisevognselskap, som drev jernbaneresauranter og spisevogner på Bergensbanen,

Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», Jernbanetorget 9, 1945–91 i Storgata 33, deretter i Prinsens gate 7 og til slutt i Schweigaards gate 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet Vy. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. Vestbane- og Østbanestasjonen/Oslo Sentralstasjon, lokomotivveksted i Bispegata 16, senere på Nyland (Nyland jernbaneverksted), i Lodalen (Dyvekes vei 2) og skiftestasjoner på Skøyen og Alnabru.

Nyere historikk

I 1996 ble NSB delt i to selskaper, særlovsselskapet NSB BA fikk ansvaret for trafikkavviklingen, mens Jernbaneverket fikk ansvar for infrastrukturen og trafikkstyringen. Etter hvert ble NSBs virksomhet delt opp i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte). NSB BA beholdt fortsatt ansvaret for persontrafikken, mens selskapet Nettbuss (etablert 1996) fikk ansvar for busstrafikken, mens tre selskaper, alle etablert i 2001, CargoNet AS, Mantena og ROM Eiendom fikk ansvar for henholdsvis godstrafikken, vedlikeholdet og eiendomsforvaltningen, bl.a. alle stasjonene. I forbindelse med Jernbanereformen i 2017 ble all togdriften satt ut på anbud, slik at NSB BA også mistet eneretten til å drive persontrafikk. Ansvar for togsettene ble skilt ut i et eget selskapet, Norske Tog, og billettsalget ble skilt ut i selskapet Entur (begge etablert 2016). Som et resultat av alt dette, hadde det gamle selskapetNorges Statsbaner opphørt å eksistere. Den gjenværende delen av det gamle NSB fikk i 2019 det nye navnet Vy.

Over 20 selskaper utgjør nå norsk jernbane

Som følge av jernbanereformen fra 2015 består jernbanen i Norge i dag av:

  • Flytoget
  • Bane Nor (tidligere Jernbaneverket)
  • Jernbanedirektoratet
  • Togselskapene Go-Ahead og SJ
  • Godstogselskaper som CargoNet, Green Cargo, LKAB Malmtrafik og Cargolink
  • Togeierselskapet Norske Tog
  • Billettselskapet Entur
  • Verkstedselskapet Mantena
  • En rekke vedlikeholdsselskaper som Spordrift, Baneservice, NRC Group og Banedrift
  • Jernbanetilsynet
  • Jernbanemuseet
  • Banenor Eiendom