Forskjell mellom versjoner av «Norsk Sprængstofindustri»

(Created page with "Industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst Nitroglycerin Compagniet og A/S Haaøen Fabriker....")
 
Linje 1: Linje 1:
Industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst Nitroglycerin Compagniet og A/S Haaøen Fabriker. Etableringen skjedde etter initiativ av Sam Eyde, generaldirektør i Norsk Hydro. Norsk Sprængstofindustri hadde gjennom tidene hovedkontor flere steder i Oslo, i Østre Gade, Skippergata, Kirkegata, Øvre Slottsgate (Horngården) og (fra 1961) i Tollbugata 22.
+
'''Norsk Sprængstofindustri,''' industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst ''Nitroglycerin Compagniet'' og ''A/S Haaøen Fabriker''. Etableringen skjedde etter initiativ av Sam Eyde, generaldirektør i [[Norsk Hydro]]. Norsk Sprængstofindustri hadde gjennom tidene hovedkontor flere steder i Oslo, i [[Østre Gade]], [[Skippergata]], [[Kirkegata]], [[Øvre Slottsgate]] ([[Horngården]]) og (fra 1961) i [[Tollbugata]] 22.
  
Det eldste av de sammensluttede selskaper var Nitroglycerin Compagniet, som fra 1865 hadde fabrikk på Lilleaker (ved Fåbrufossen (Granfossen) i Lysakerelva) og ble opprettet etter initiativ av Alfred Nobel. Fabrikken, som fra 1868 produserte dynamitt, ble nedlagt i 1875 etter en eksplosjonsulykke året før, og en ny fabrikk ble oppført ved Sætre i Hurum 1876. Eiendommen på Lilleaker ble solgt til jernvarefirmaet O. [[Norsk Maritimt Museum]] i Gjøvik. A/S Haaøen Fabriker ble stiftet i 1915 på initiativ av Sam Eyde og hadde 1916–18 fabrikk på Håøya i Oslofjorden, deretter på Gullaug i Lier, hvor man i 1947 skiftet navn til Gullaug Sprængstoffabriker. Andre selskap var Nitedals Krudtværk A/S, etablert i 1882 av Georg Frølich ved innsjøen Ørfiske, og Norsk Svovelsyrefabrik A/S, opprettet i 1915 med fabrikk i Hurum (nedlagt i 1968).
+
Det eldste av de sammensluttede selskaper var Nitroglycerin Compagniet, som fra 1865 hadde fabrikk på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] (ved Fåbrufossen ([[Granfossen]]) i [[Lysakerelva]]) og ble opprettet etter initiativ av Alfred Nobel. Fabrikken, som fra 1868 produserte dynamitt, ble nedlagt i 1875 etter en eksplosjonsulykke året før, og en ny fabrikk ble oppført ved Sætre i Hurum 1876. Eiendommen på Lilleaker ble solgt til jernvarefirmaet [[Mustad & Søn, O.|O. Mustad]] i Gjøvik. A/S Haaøen Fabriker ble stiftet i 1915 på initiativ av Sam Eyde og hadde 1916–18 fabrikk på Håøya i Oslofjorden, deretter på Gullaug i Lier, hvor man i 1947 skiftet navn til Gullaug Sprængstoffabriker. Andre selskap var Nitedals Krudtværk A/S, etablert i 1882 av Georg Frølich ved innsjøen Ørfiske, og Norsk Svovelsyrefabrik A/S, opprettet i 1915 med fabrikk i Hurum (nedlagt i 1968).
  
 
Norsk Sprængstofindustri var opprinnelig konsentrert om produksjon av sivilt og militært sprengstoff, startet rundt 1950 også kjemisk industri (bl.a. i Lillestrøm) og utvidet i 1960-årene innen plast- og emballasjeproduksjon. I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri sammenluttet med Grubernes Sprængstoffabriker (med fabrikk i Ski) til Dyno Industrier, det senere Dyno ASA. Dyno ble rundt 2000 delt i Dyno Nobel (sprengstoff) og Dynea (kjemisk industri). Dyno Nobel la i 2001 ned sprengstoffproduksjonen på Gullaug.
 
Norsk Sprængstofindustri var opprinnelig konsentrert om produksjon av sivilt og militært sprengstoff, startet rundt 1950 også kjemisk industri (bl.a. i Lillestrøm) og utvidet i 1960-årene innen plast- og emballasjeproduksjon. I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri sammenluttet med Grubernes Sprængstoffabriker (med fabrikk i Ski) til Dyno Industrier, det senere Dyno ASA. Dyno ble rundt 2000 delt i Dyno Nobel (sprengstoff) og Dynea (kjemisk industri). Dyno Nobel la i 2001 ned sprengstoffproduksjonen på Gullaug.

Revisjonen fra 19. aug. 2018 kl. 15:22

Norsk Sprængstofindustri, industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst Nitroglycerin Compagniet og A/S Haaøen Fabriker. Etableringen skjedde etter initiativ av Sam Eyde, generaldirektør i Norsk Hydro. Norsk Sprængstofindustri hadde gjennom tidene hovedkontor flere steder i Oslo, i Østre Gade, Skippergata, Kirkegata, Øvre Slottsgate (Horngården) og (fra 1961) i Tollbugata 22.

Det eldste av de sammensluttede selskaper var Nitroglycerin Compagniet, som fra 1865 hadde fabrikk på Lilleaker (ved Fåbrufossen (Granfossen) i Lysakerelva) og ble opprettet etter initiativ av Alfred Nobel. Fabrikken, som fra 1868 produserte dynamitt, ble nedlagt i 1875 etter en eksplosjonsulykke året før, og en ny fabrikk ble oppført ved Sætre i Hurum 1876. Eiendommen på Lilleaker ble solgt til jernvarefirmaet O. Mustad i Gjøvik. A/S Haaøen Fabriker ble stiftet i 1915 på initiativ av Sam Eyde og hadde 1916–18 fabrikk på Håøya i Oslofjorden, deretter på Gullaug i Lier, hvor man i 1947 skiftet navn til Gullaug Sprængstoffabriker. Andre selskap var Nitedals Krudtværk A/S, etablert i 1882 av Georg Frølich ved innsjøen Ørfiske, og Norsk Svovelsyrefabrik A/S, opprettet i 1915 med fabrikk i Hurum (nedlagt i 1968).

Norsk Sprængstofindustri var opprinnelig konsentrert om produksjon av sivilt og militært sprengstoff, startet rundt 1950 også kjemisk industri (bl.a. i Lillestrøm) og utvidet i 1960-årene innen plast- og emballasjeproduksjon. I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri sammenluttet med Grubernes Sprængstoffabriker (med fabrikk i Ski) til Dyno Industrier, det senere Dyno ASA. Dyno ble rundt 2000 delt i Dyno Nobel (sprengstoff) og Dynea (kjemisk industri). Dyno Nobel la i 2001 ned sprengstoffproduksjonen på Gullaug.

Referanser i denne artikkelen

Norsk Maritimt Museum

Referanser til denne artikkelen

Mustad & Søn, O.