Victoria terrasse

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Victoria terrasse sett fra Henrik Ibsens gate i 2015. - Foto Ghirlandajo / Creative Commons

Victoria terrasse, Sentrum, fra Henrik Ibsens gate til Løkkeveien. Oppkalt 1885 etter kronprinsesse Victoria av Norge og Sverige (1862–1930), senere dronning av Sverige (gift 1881 med daværende kronprins, senere kong Gustav 5). Det nygifte kronprisnparet besøkte Christiania 1882.

Bygningskomplekset med adresser Victoria terrasse 1–13 og Kronprinsens gate 2–12 som siden 1963 inneholder kontorer for Utenriksdepartementet, ble bygd som fasjonable leiegårder 1884–90 av et interessentskap ledet av generalkonsul Peter Petersen (anlegget ble en tid kalt Petersborg). Hovedarkitekt var Henrik Thrap-Meyer, assistert av Wilhelm von Hanno, Paul Due og Bernhard Steckmest. Etter at de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken var sanert, ble fjellet sprengt ut, og Ruseløkkbasarene (Vikaterrassen) bygd som en sokkel for komplekset. Deretter ble selve boligkomplekset reist, som tre adskilte kvartaler med fasader mot sjøen. Den sørligste delen ble bygd 1884–85, frontdelen av den midterste 1886, nordkvartalet mot Drammensveien 1887–88 og bakre del av midtkvartalet stod ferdig 1890. Ferdig oppført var det landets største og fineste leiegårdskompleks med 124 leiligheter på opp til 10 rom, innlagt vann og elektrisk lys. Skinnende hvitt kneiste det over de røde basarene, som et fransk nyrenessanseslott kronet med kupler og nygotiske spir og buer, i slående kontrast til den daværende bebyggelsen i det gamle Vika.

Blant dem som flyttet hit, var familien til maleren Harald Sohlberg, i 1887. Henrik Ibsen bodde i en leilighet med utsikt over fjorden i første etasje i den sørligste delen 1891–95, her skrev han «Lille Eyolf» og «Byggmester Solness». Et av Oslo Byes Vels blå skilt står her til minne om Ibsens tid her.

Men utleie til boliger viste seg etter hvert problematisk, og 1913 ble komplekset solgt til staten som benyttet det til kontorer istedenfor å fullføre regjeringsbygget i Akersgata (se Regjeringskvartalet). Nedenfor Victoria Terrasse var det planlagt en innendørs idrettshall med plass til 15 000 tilskuere.

Krigsårene

Victoria terrasse var kanskje byens mest beryktede sted i Oslo under krigen. Allerede i mai 1940 etablerte tyskernes Sicherheitsdienst (SD) og Sicherheitspolizei (Sipo) seg her. Og her hadde Sipos mest kjente og fryktede avdeling, Gestapo, samt det norske Statspolitiet sine hovedkvarterer hvor torturister, både tyske og norske, utførte sine groteske ugjerninger mot norske motstandsfolk i kjelleren. Nr. 5, 7 og 9 var Gestapos adresser, også de gamle Ruseløkkbasarene under bygningskomplekset var rekvirert av Gestapo, og høsten 1944 ble dører og vinduer gjenmurt. Under bygningskomplekset var det en bunker, antagelig forbundet med Ruseløkka-bunkeren. Hele komplekset var inngjerdet med piggtråd, hadde sperringer med spanske ryttere og bevæpnede vakter ved inngangene. Men også andre institusjoner holdt til her: I nr. 1-3 hadde Landbruksdepartementet sine kontorer, i nr. 11 Sosialdepartementet.

To ganger prøvde britiske fly å bombe Victoria terrasse uten å treffe målet. Første gang var 25. september 1942, andre gang om formiddagen nyttårsaften 1944. Ved det siste tilfellet ble huset ut mot 7. juni-plassen, Drammensveien 2, truffet. Dette var det verste bombeangrepet mot byen under krigen. 23 andre hus ble også truffet, hvorav seks ble helt ødelagt. En bombe falt rett ved siden av en fullsatt trikk på vei nedover Drammensveien, bare fire av passasjerene overlevde. Flere bomber falt også i Slottsparken, og kraterne var opptil ti meter i diameter. Ifølge offisielle tall ble 77 norske sivilpersoner drept og mer enn tusen mennesker husville. Bombeangrepet var godkjent av Hjemmefrontens ledelse. En av årsakene til at bombeangrepet fikk et så tragisk utfall, var at flyalarmen gikk for sent. Tragedien gjorde et voldsomt inntrykk og førte til at alle teatre, kinoer og kafeer holdt stengt denne nyttårsaftenen.

Den ødelagte gården i Drammensveien 2 ble 1961–63 erstattet av Utenriksdepartementets nye bygning ved 7. juni plassen (ark. Bernt Heiberg). Kriminalpolitiet hadde kontorer i Victoria terrasse til det nye politihuset sto ferdig 1978. Sentrum politistasjon holdt til her til 2000. Bygningskomplekset ble fredet 1989. Nye planer om ominnredning til boliger ble lansert 2009; planene for nytt regjeringskvartal inneholder flytting av Utenriksdepartementet rundt 2025.

To av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her, ett med tekst om Gestapo, satt opp i forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995, og ett til minne om morgenen 9. april 1940.