Berg skole
Berg skole, John Colletts allé 106, barneskole (1– 7), tidligere videregående skole. Skolen ble opprettet under navnet Ullevål middelskole 1925; den hadde da lokaler i Ullevål folkeskole, I 1929 ble navnet endret til Berg kommunale høiere Almenskole, og de nåværende bygningene i nyklassisisme tatt i bruk. Skolen består av tre toetasjes bygninger, (ark.kommunearkitekten i Aker, Georg Greve), og regnes som et av de fineste nyklassisistiske skoleanleggene i byen. Den sørligste av de tre bygningene ble oppført 1933.
Ved krigsutbruddet i 1940 var skolen tatt ut som mulig sanitetssykehus i de norske beredskapsplanene, da den egnet seg godt med sine toetasjes bygninger. I 1939 hadde man satt opp flere sanitetsbrakker mellom skolebygningene og Bergparken og montert flyalarmsirener på taket av gymnastikksalbygget. Sykehusvirksomheten her kom derfor ikke helt uventet, men at hele virksomheten til Aker sykehus på Sinsen skulle overføres hit, hadde man neppe tenkt seg. Det forelå derfor ikke alternative planer for skolens virksomhet.
Den tyske overkommandoen tok Aker sykehus til militærlasarett, og Aker sykehus ble bestemt overført til Berg skole. 30. juni 1940 kom de første pasientene til det som da var blitt Aker sykehus på Berg. Det var blitt plass til 225 senger for kirurgi og indremedisin, fødestue, operasjonsstue, røntgenavdeling m.m. Sykehuset fikk begrenset bemanning og måtte ha en rekke korridorpasienter. Det var heller ikke heiser i skolebygningene, men arbeidsmiljøet opplevdes som godt, og det ble ikke registrert en eneste pasientklage i årene Aker sykehus var på Berg. Sykehuset behandlet bygningene med stor pietet, bare de aller mest nødvendige bygningsmessige endringer ble foretatt. Den kirurgiske avdelingen holdt til i de to klasseromsbyggene og indremedisin i den store gymnastikksalbygningen, hvor det var satt opp lettvegger. Tegnesalen og sløydrommet ble fødeavdeling. 1939–44 ble det født 2277 barn på Aker sykehus, de aller fleste på Berg, og i en del år etter krigen var det elever på Berg som var født på skolen de gikk på.
Da skolen ble beslaglagt, måtte man improvisere og finne andre undervisningssteder, noe som ikke var enkelt, og skolen førte derfor en omflakkende tilværelse i krigsårene. Først var man på Ris skole, der man kunne ha ettermiddagsundervisning, deretter på Tåsen. Etter at Universitetet var blitt stengt, fikk man tilhold i Fysikkbygningen på Blindern, deretter igjen på Ris.
Etter frigjøringen ble skolebygningen overtatt av norske styrker, men ble fortsatt brukt som sykehus et års tid, nå for norske krigsinvalider og syke sjøfolk. Først etter seks år kunne skolen igjen flytte inn i sine egne lokaler. Dette innebar at artiumskullene fra 1945 og 1946 fikk sine vitnesbyrd fra Berg skole uten å ha gått på selve skolen.
Som videregående skole til 2014 hadde den studiespesialiserende utdanningsprogram og International Baccalaureate (IB), opprettet 1981. Skoleåret 2008/09 hadde skolen 557 elever. Skolens russemerke var en nøkkel, der nøkkelskjegget var formet som en B og en S. I 2013 var det bestemt at skolen skulle bli barneskole, og denne høsten begynte en førsteklasse på Berg, Fra høsten 2014 var skolen blitt barneskole med klasser på alle trinnene, mens skolens studiespesialiserende utdanningsprogram og International Baccalaureate (IB) ble videreført på Blindern videregående skole. I skoleåret 2022/23 hadde skolen 441 elever.
Kjente elever
Blant elever som gikk på Berg den tiden skolen var videregående, var NRK-profilene Erik Diesen (1922–99) og Fredrik Skavlan (f. 1966), biskop Finn Wagle (f. 1941), professor Nils Christie (1928–2015), juristene Arne Haugestad (1935–2008) og Else Bugge Fougner (f. 1944), skuespillerne Helge Reiss (1928–2009), Ragnhild Hilt (1945–2014) og Per Christian Ellefsen (f. 1954), komikerne Jon Skolmen (1940–2019) og Trond Kirkvaag (1946–2007), skøyteløperen Svein-Erik Stiansen (f. 1942), langrennsløperen Ivar Formo (1951–2006), forfatterne Lars Saabye Christensen (f. 1953), Vigdis Hjorth (f. 1959), Vetle Lid Larssen (f. 1960) og Helene Uri (f. 1964) og statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960).