Vålerenggata

Vålerenggata, Vålerenga, bydel Gamle Oslo, fra Enebakkveien til Etterstadgata. Navn 1879 etter Vålerengen hovedgård. Før byutvidelsen 1878 lå gaten i Aker og het Langgaden. De aller fleste trehusene i gaten er fra 1870-årene, bygd like før byutvidelsen 1879 medførte murtvang i bydelen. Fra Vålerenggata til Enebakkveien går Smålensgata.

Bygninger m.m.:

2. Baptistkirken Eben Esers lokale, bygd på tomten der menighetens gamle forsamlingshus, et trehus fra 1850-årene lå, det hadde adresse Enebakkveien 16. Dette var muligens et eldre hus som ble flyttet fra Romerike. Det var bl.a. lokale for Østre Aker Arbeidersamfund i 1870-årene. Revet 1981 og flyttet til Norsk Folkemuseum, gjenoppført 1985.

10, 12 og 14. Tre trehus fra den gamle Vålerengabebyggelsen, oppført omkring 1850.

19, 21 og 23. Murgårder oppført av brødrene Weng 1888–91 etter at trehusene i kvartalet gikk med i en brann 1887.

24b. Toetasjes trehus, her holdt den lokale politistasjonen, Vaalerengen Vakt, til fra åpningen 1878. I 1909 ble den oppgradert til fullverdig politistasjon, nedlagt 1955. Rehabilitert av Ungbo og åpnet som bolighus 1990. Etter ny rehabilitering ble bygningen gjenåpnet med originale farger i 2017. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Vaalerengens Politivagt.

26a. Tre sammenkjedede eneboliger i bakgård, oppført 2002 (ark. Asle Strøm).

29. Et av de små, lave trehusene på sørsiden av veien. I et kassesnekkeri i bakgården her ble Vålerengen Idrettsforening stiftet 29. juli 1913. Det første året var klubbens navn «Spring». Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

39. Våningshus i to etasjer fra 1875, renovert 1983. På bakre del av tomten samme år oppført ny bolig.

40. Her ligger et av de karakteristiske, lave trehusene ut mot gaten. Tidligere var det en halvannenetasjes bakbygning i mur med etasjeskille av jernbetong i bakgården, der maskinfirmaet Olsen & Urteset holdt til. Under krigen produserte bedriften fjærer for tyskerne. Ved en sabotasjeaksjon utført av Aks 13000 9. november 1944, som skulle ødelegge maskinene, detonerte ikke den tidsinnstilte ladningen som planlagt, men først om morgenen da arbeiderne var kommet på jobb. Den voldsomme eksplosjonen smadret den lille fabrikkbygningen og betongtaket falt ned over arbeiderne. Under meget vanskelige forhold ble døde og skadede trukket frem fra den brennende ruinen. I alt omkom fem personer, blant dem eieren av firmaet, ingeniør Olaf Olsen og hans sønn Erland. Tre ble hardt skadet og fire lettere skadet. En av fjærmaskinene som var uskadd, ble overført til Norma Prosjektilfabrikk i Lørenleiren. Olsen, som var hirdmann og lagfører for Grorud lag av NS, ble bisatt i Det nye krematorium 15. november med seks hirdmenn som æresvakt ved båren. Det var et stort antall kranser, blant annet fra Reichskommissar Terboven, ministerpresident Quisling og en rekke lag og avdelinger av NS og Hirden.

45. Våningshus i en etasje fra omkring 1872. Renovert og tilbygd 1988.