Wilses gate
Wilses gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Møllergata til trapp mot Fredensborgveien. Oppkalt 1896 etter den topografiske forfatteren, sogneprest Jacob Nicolai Wilse (1735–1801), kjent for sine reiseopptegnelser fra omfattende reiser i Norge i 1790-årene.
Bygninger m.m.:
1. En eldre leiegård der det var en stor forsamlingssal, hvor det ble holdt møter, foredrag, konserter og forskjellige typer tilstelninger, kjøpt av sosiologipioneren Ewald Bosse (1880–1956) i 1938. Han forsøkte her å få i gang et privat institutt for sosiologi: «Institutt for samfunnsforskning og arbeidslære». Han fikk bygd om gården og innredet den med aula, auditorier og lesesalsplasser. Prosjektet fikk kort varighet, og eiendommen ble kjøpt av LO i 1941. I 1950-årene, da det nye Folkets hus ble bygd, ble lokalene i Wilses gate brukt av Arbeiderbevegelsens arkiv. Arkivet flyttet til det nye Folkets hus i 1962.
2. En femetasjes leiegård ved hjørnet av Møllergata. Her bodde i de første krigsårene jødiske Herman Levi Bernstein (f. 1874) i tredje etasje sammen med sin kone Rebekka (f. 1873). Han hadde urmakerforretning i første etasje. De hadde fire sønner: Charles som bodde i USA, Bernhard (f. 1901) som bodde med kone og sønnen Roger i Fagerborggata, Paul (f. 1903) som var lege på Gaustad sykehus, var gift med Lotte (f. Kirschner 1896) og bodde på Vinderen, senere i Observatorie terrasse, og Georg (f. 1905) som bodde på Ås. Urmaker Bernstein ble arrestert 21. august 1942 og sendt til Grini, før han ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og sendt til Auschwitz, der han døde. Tidspunktet er ukjent. Også sønnen Paul ble deportert samtidig. Han døde 7. januar 1943. Rebekka ble deportert med Donau 26. november 1942 og videre til Auschwitz, der hun ble drept i gasskammer like etter ankomsten. To snublesteiner er satt ned til minne om Herman og Rebekka Bernstein. – De andre to sønnene, svigerdøtrene Berit og Lotte og sønnesønnen Roger kom seg over til Sverige.
6. Bygård fra sluuten av 1800-tallet på hjørnet av Deichmans gate. Her hadde Det Mosaiske Trossamfund i 1920-årene et eget kjøttutsalg der man bl.a. solgte varer fra W. B. Cohn i København. Utsalget ble stengt etter 1930, da forbudet mot schächtning (slakting på rituelt jødisk vis) ble innført.