Forskjell mellom versjoner av «Frognerseterveien»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Frognerseterveien,''' [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]–[[Frognerseteren|Frognerseteren,]] [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]] og [[Marka (bydel)|Marka]], villavei fra [[Holmenveien]] til [[Ankerveien]], videre som turvei fra [[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]] til [[Frognerseteren]]. Navnet ble offisielt vedtatt 1907, men var også tidligere i bruk. Veien ble anlagt av Thomas Heftye (1822–1886) som kjørevei opp til Heftyevillaen og Frognerseteren. Deler av veien er senere brukt som akebakke ([[Korketrekkeren]]). | + | '''Frognerseterveien,''' [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]–[[Frognerseteren|Frognerseteren,]] [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]] og [[Marka (bydel)|Marka]], villavei fra [[Holmenveien]] til [[Ankerveien]], videre som turvei fra [[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]] til [[Frognerseteren]]. Navnet ble offisielt vedtatt 1907, men var også tidligere i bruk. Veien ble anlagt av Thomas Heftye (1822–1886) som kjørevei opp til Heftyevillaen og Frognerseteren. Deler av veien er senere brukt som akebakke ([[Korketrekkeren]]). |
| + | |||
| + | Ved Midtstuen, der veien krysser Ankerveien, står to bautaer, en på sørsiden og en på nordsiden av Ankerveien. Den på nedsiden, ved [[Kristianiasvingen]], ble reist 1908 til minne om Georg Stang (1858–1907) oberst og politiker, forsvarsminister 1900–03, en sterk talsmann for et selvstendig Norge. Den på oversiden på venstre side av turveien, ble reist 1888 til minne om Thomas Heftye, bankier og en av stifterne av Den Norske Turistforening 1868 og dens formann til sin død. Han eide bl.a. områder ved Frognerseteren, som han åpnet for publikum. Han testamenterte [[Tryvannshøgda]] til Kristiania kommune, som også kjøpte Frognerseterområdet av hans enke 1889. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
'''27.''' Funksjonalistisk forretnings- og boliggård fra 1930-årene.med forretningslokaler og leiligheter ved krysset med Stasjonsveien. Før og etter krigen var kolonialforretningen F.W. Brustads eftf. her, nå sportsforretning og dagligvarebutikk. Under krigen var gården rekvirert av tyskerne. | '''27.''' Funksjonalistisk forretnings- og boliggård fra 1930-årene.med forretningslokaler og leiligheter ved krysset med Stasjonsveien. Før og etter krigen var kolonialforretningen F.W. Brustads eftf. her, nå sportsforretning og dagligvarebutikk. Under krigen var gården rekvirert av tyskerne. | ||
| − | '''50''' og ''' | + | '''50''' og '''50b'''. En stor boligblokk fra 1980-årene og en villa. De to villaene som lå her tidligere var rekvirert av tyskerne under krigen. |
'''54-62.''' Fem rekkehus med tilsammen 22 enheter. – Her lå tidligere ''Fossheim hotell'', en stor treetasjes trebygning, oppført 1898. I første etasje var det forhall, peisestue og to spisesaler, i de to øvrige etasjene var det 11 gjesterom i hver. Under krigen var hotellet rekvirert av tyskerne. ''Kommandantur Armee Nachschub Truppe 463'' og ''Heeres Unterkunftsverwaltung'' (ledelsen for forsynings- og innkvarteringsvirksomhet) var forlagt her. Hotelldriften opphørte i 1947, da hotellet ble kjøpt av [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultete]]<nowiki/>t. En mannskapsbrakke og to garasjebrakker som stod ved hotellet, ble solgt til Menighetsfakultetet ved årsskiftet 1947/48. Året etter ble hotellet solgt til Det Norske Misjonsselskap som drev det som misjonærhjem for hjemvendte misjonærer til 1980. Da solgte man det til et eiendomsselskap som rev det. | '''54-62.''' Fem rekkehus med tilsammen 22 enheter. – Her lå tidligere ''Fossheim hotell'', en stor treetasjes trebygning, oppført 1898. I første etasje var det forhall, peisestue og to spisesaler, i de to øvrige etasjene var det 11 gjesterom i hver. Under krigen var hotellet rekvirert av tyskerne. ''Kommandantur Armee Nachschub Truppe 463'' og ''Heeres Unterkunftsverwaltung'' (ledelsen for forsynings- og innkvarteringsvirksomhet) var forlagt her. Hotelldriften opphørte i 1947, da hotellet ble kjøpt av [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultete]]<nowiki/>t. En mannskapsbrakke og to garasjebrakker som stod ved hotellet, ble solgt til Menighetsfakultetet ved årsskiftet 1947/48. Året etter ble hotellet solgt til Det Norske Misjonsselskap som drev det som misjonærhjem for hjemvendte misjonærer til 1980. Da solgte man det til et eiendomsselskap som rev det. | ||
| − | '''63.''' Midtstuen Verksted, en utdanningsinstitusjon underlagt Bymiljøetaten, tidligere anlegg med garasjer for Friluftsetaten. | + | '''63.''' Midtstuen Verksted, en utdanningsinstitusjon underlagt [[Bymiljøetaten]], tidligere anlegg med garasjer for [[Friluftsetaten]]. |
'''76.''' [[Svendstuen skole]]. | '''76.''' [[Svendstuen skole]]. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Marka]] |
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Revisjonen fra 31. jan. 2018 kl. 20:33
Frognerseterveien, Vinderen–Frognerseteren, bydel Vestre Aker og Marka, villavei fra Holmenveien til Ankerveien, videre som turvei fra Midtstuen til Frognerseteren. Navnet ble offisielt vedtatt 1907, men var også tidligere i bruk. Veien ble anlagt av Thomas Heftye (1822–1886) som kjørevei opp til Heftyevillaen og Frognerseteren. Deler av veien er senere brukt som akebakke (Korketrekkeren).
Ved Midtstuen, der veien krysser Ankerveien, står to bautaer, en på sørsiden og en på nordsiden av Ankerveien. Den på nedsiden, ved Kristianiasvingen, ble reist 1908 til minne om Georg Stang (1858–1907) oberst og politiker, forsvarsminister 1900–03, en sterk talsmann for et selvstendig Norge. Den på oversiden på venstre side av turveien, ble reist 1888 til minne om Thomas Heftye, bankier og en av stifterne av Den Norske Turistforening 1868 og dens formann til sin død. Han eide bl.a. områder ved Frognerseteren, som han åpnet for publikum. Han testamenterte Tryvannshøgda til Kristiania kommune, som også kjøpte Frognerseterområdet av hans enke 1889.
Bygninger m.m.:
2. En stor, moderne villa fra 1960-årene. Tidligere lå det her en eldre villa, som under krigen ble rekvirert og brukt av en SS-offiser (der Fürsorgeoffizier der Waffen-SS beim Höheren SS- und Polizeiführer Nord).
18c. Villaen «Hauk(e)lia», Hauk Aabels (1869–1961) og senere Per Aabels (1902–1999) hjem, ligger til den lille private blindveien Haukelibakken.
19. Villa oppført for maleren Andreas Schneider (1861–1931) i 1898 (ark. Johan Meyer).
22. Murvilla, tidligere hjemmet til billedhuggeren Sigri Welhaven (1894–1991). En rekke av hennes skulpturer stod tidligere i hagen.
27. Funksjonalistisk forretnings- og boliggård fra 1930-årene.med forretningslokaler og leiligheter ved krysset med Stasjonsveien. Før og etter krigen var kolonialforretningen F.W. Brustads eftf. her, nå sportsforretning og dagligvarebutikk. Under krigen var gården rekvirert av tyskerne.
50 og 50b. En stor boligblokk fra 1980-årene og en villa. De to villaene som lå her tidligere var rekvirert av tyskerne under krigen.
54-62. Fem rekkehus med tilsammen 22 enheter. – Her lå tidligere Fossheim hotell, en stor treetasjes trebygning, oppført 1898. I første etasje var det forhall, peisestue og to spisesaler, i de to øvrige etasjene var det 11 gjesterom i hver. Under krigen var hotellet rekvirert av tyskerne. Kommandantur Armee Nachschub Truppe 463 og Heeres Unterkunftsverwaltung (ledelsen for forsynings- og innkvarteringsvirksomhet) var forlagt her. Hotelldriften opphørte i 1947, da hotellet ble kjøpt av Menighetsfakultetet. En mannskapsbrakke og to garasjebrakker som stod ved hotellet, ble solgt til Menighetsfakultetet ved årsskiftet 1947/48. Året etter ble hotellet solgt til Det Norske Misjonsselskap som drev det som misjonærhjem for hjemvendte misjonærer til 1980. Da solgte man det til et eiendomsselskap som rev det.
63. Midtstuen Verksted, en utdanningsinstitusjon underlagt Bymiljøetaten, tidligere anlegg med garasjer for Friluftsetaten.
76. Svendstuen skole.