Professor Dahls gate

Professor Dahls gate, Hegdehaugen–Frogner, bydel Frogner, fra Bogstadveien til Kirkeveien. Oppkalt 1879 etter maleren, professor Johan Christian Dahl (1788–1857). Var tidligere den øvre delen av Hegdehaugsveien, opprinnelig en gammel bygdevei som slynget seg over haugene mellom Pilestredet (Underhaugsveien) og Frogner. Mange av husene ble bygd i perioden 1860–80. – Før byutvidelsen 1878 ble navnet også brukt om nåværende Ole Vigs gate.

Bygninger m.m.:

10. Her lå i årene før den første verdenskrig Frøknerne Platous Forskole for gutter, der bl.a. Johan Borgen var elev. Skolen som ble drevet av søstrene Anna (1858–1935) og Inga (1854–1925) Platou, hadde lokaler i to rom i første etasje.

18. Bygård bygd av dronning Sonjas bror Haakon Haraldsen, som innredet toppetasjen for moren Dagny Haraldsen. Prinsesse Märtha Louise bodde her i mange år, etter at hun flyttet til Bærum 2004, ble leiligheten ombygd for dronning Sonja.

24 c-k. Tidlig eksempel på rekkehus, åtte enheter oppført 1928 (ark. N. Beer).

25. Sveitservilla oppført 1864 for Ambrosia Blytt (1822–1900), enke etter Matthias Blytt (1789–1862) og mor til Axel Blytt (1843–98, både far og sønn var kjente botanikere.

26. Hamna, løkke anlagt av professor Ludvig Kristensen Daa (1809–77). Toetasjes løkkehus i panelt tømmer fra ca. 1860. Nå barnehage.

27. Fjeldhøi, bygd 1860, solgt 1864 av skomaker Christoffer Hansen til enkefru Ambrosia Blytt. Hennes sønn professor Axel G. Blytt (1822–1900) bode i huset en årrekke.

29. Fridheim, sveitservilla fra 1870-årene, bygd for Thorvald O. Boeck (1835–1901). Han hadde sin tids største private boksamling (over 30 000 bind), som 1899 ble skjenket til Videnskabernes Selskab i Trondheim. Ominnredet til barnehage 1992, også nybygg fra 1996.

30. Steienerhøyskolen, tidligere Berles skole. Skolebygning fra 1897 (ark. Halfdan Berle).

31. Bolighus i panelt tømmer trolig fra 1868, ominnredet for advokat Emil Roll 1896 bl.a. med sentralvarme. På ny ominnredet til tomannsbolig 1930, restaurert 1994.

31b–d, 33. Karakteristiske buede boligblokker i funkis (1931, ark. F. Reppen). 29 treroms leiligheter, samt sju enheter med bolig i to etasjer. Arkitekten bodde selv i leiligheten med buet karnapp.

32. M. E. Langaards løkke Rolighed.

36. Hegdehaugen barnehage (grunnlagt som Hegdehaugens Asyl 1872) har holdt til her siden 1886. Bygningen ble oppført som skole for Frogner skoledistrikt i Aker ca. 1860, og ble brukt som folkeskole til Uranienborg skole stod ferdig.

37. Sveitservilla oppført 1878 for Mathias Johannessen og Hans Nilsen med rikt utstyrt verandaparti. Huset unngikk riving i mange år ved å ligge på regulert gategrunn i den aldri opparbeidede Frits Thaulows gate. Glasstilbygg oppført 1984 (ark. Telje–Torp–Aasen), senere kontorer.

42. Murvilla fra 1926, oppført for salg samme år av arkitekt Th. Bjørnstad.

43. Fireetasjes leiegård fra 1896 (ark. Olaf Boye, som også tegnet nabobygningen Neuberggata 1). Blant gårdens første leieboere var Aksel Arstal (1855–1940), skolemann, dosent i politisk geografi og forfatter av det første Oslo byleksikon 1938.

44. Sognshaug. I et funkishus mot gaten hadde Henrik Sørensen atelier fra begynnelsen av 1930-årene til 1939.

46. Villa for arkitekt Georg Eliassen, 1920, tegnet av Andr. H. Bjercke og G. Eliassen; Sundts premie 1920. Ny villa mot gaten oppført 1956 av og for Trond Eliassen.

Tidligere 49, nå Jacob Aalls gate 1, en seksetasjes boligblokk med 40 leiligheter ferdigstilt i 1943. Her lå tidligere to villaer med adresse til hver sin gate. Da blokken var ferdig, ble den rekvirert og brukt av Det tyske Røde Kors som hospital.

53. En treetasjes boligblokk fra 1936 ved hjørnet av Kirkeveien. I første etasje i oppgang A bodde juristen og hjemmefrontmannen Jens Christian Hauge og hans kone Lillann. Hauge var fra 1943 Milorgs øverste leder.

Referanser i denne artikkelen

Berles skole, Rolighed, Rolighed dppage2, Sognshaug

Referanser til denne artikkelen

Barnehager