Forskjell mellom versjoner av «Gyldenløves gate»
Linje 17: | Linje 17: | ||
Her ligger en liten daglivarebutikk, ''Torgersen dagligvare'', etablert 1968; en av de siste små dagligvareforretninger i byen som ikke er tilknyttet en av de store kjedene. | Her ligger en liten daglivarebutikk, ''Torgersen dagligvare'', etablert 1968; en av de siste små dagligvareforretninger i byen som ikke er tilknyttet en av de store kjedene. | ||
− | '''27.''' En | + | '''27.''' En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i [[Selskabet for Oslo Byes Vel]], 1947–74 var han redaktør av [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]. I 1956 ble han utnevnt til landets første [[Byantikvaren|byantikvar]]. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog sterkt til at [[Basarene]], [[Homansbyen]] og [[Karl Johan-kvartalet]] ble bevart, men Empirekvartalet, som han kjempet for, ble revet. Ved plassen som har fått hans navn, ([[Arno Bergs plass]]) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ham. |
'''38, 40.''' To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen 1892 (ark. Bernhard Steckmest). Karakteristisk sveitserstil. I nr. 40 har bl.a. Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd. | '''38, 40.''' To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen 1892 (ark. Bernhard Steckmest). Karakteristisk sveitserstil. I nr. 40 har bl.a. Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd. |
Revisjonen fra 27. apr. 2018 kl. 15:40
Gyldenløves gate, Frogner, bydel Frogner, fra Niels Juels gate til Kirkeveien. Oppkalt 1879 etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704). Anlagt med ridesti, som skulle gå fra slottet og ut på landet. Opprinnelig var gaten planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget satte en stopper for dette. Ridestien er fortsatt intakt opp til krysset med Eckersbergs gate. Nedre del leiegårder fra slutten av 1920-årene, øvre del frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte. I krysset med Løvenskiolds gate ligger Arno Bergs plass med fontene på det gamle Bondejordet, der byens første skolehager ble anlagt 1906.
Bygninger m.m.:
5, 7, 9, 11. Dobbelthus fra 1929 (ark.W. Karlsen, Borthen & Brantzeg).
6, 8. Oppført 1896 (ark. Carl Aaman). Her har fabrikken til baker Samson holdt til siden 1911.
16, 18, 20. Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl).
I en leilighet i annen etasje i nr. 18 bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for St. Hanshaugens Glasmagasin i Ullevålsveien 14, en gård ved hjørnet av Bjerregaards gate som nå er revet, ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i Kirkeveien 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.
15. Eiendom mot Arno Bergs plass, hage for Eilert Sundts gate 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.
26. En fireetasjes leiegård fra 1928, ved hjørnet av Odins gate (ark. R. Tønsager). I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Sigurd Levin (f. 1898), gift med Dora Esther (f. Meszansky 1906), Martin Meszanskys og Herman Mesners søster. De hadde to døtre: Harriet (f. 1930) og Ragnhild (f. 1934). Sigurd Levin ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Dora og døtrene kom seg over til Sverige.
Her ligger en liten daglivarebutikk, Torgersen dagligvare, etablert 1968; en av de siste små dagligvareforretninger i byen som ikke er tilknyttet en av de store kjedene.
27. En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel, 1947–74 var han redaktør av St. Hallvard. I 1956 ble han utnevnt til landets første byantikvar. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog sterkt til at Basarene, Homansbyen og Karl Johan-kvartalet ble bevart, men Empirekvartalet, som han kjempet for, ble revet. Ved plassen som har fått hans navn, (Arno Bergs plass) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.
38, 40. To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen 1892 (ark. Bernhard Steckmest). Karakteristisk sveitserstil. I nr. 40 har bl.a. Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd.
41. Murvilla fra 1910 (ark. M. Wagle, ombygd av A. Arneberg). Her bodde Hieronymus Heyerdahl (ordfører 1912–14). Villaen var i flere år eid av filmskaperne Svend Wam og Petter Vennerød og var brukt som kulisse i mange av deres filmer.
43. Frittliggende boligblokk fra 1977 (ark. Anker & Hølaas).
47. Liten leiegård oppført for restauratør i Tivoli Marin Olsen 1892 (ark. O. og C. Michaelsen). To etasjer samt loft, tre herskapelige leiligheter.
51. Herskapelig murvilla ved hjørnet av Kirkeveien, nå Nederlands ambassade. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.