Bjerregaards gate
Bjerregaards gate, Bydel St. Hanshaugen, fra Ullevålsveien til Uelands gate, oppkalt 1871 etter dikteren, assessor Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), forfatter av bl.a. Norges første nasjonalsang, Sønner av Norge, og av det populære syngespill Fjeldeventyret, som Waldemar Thrane satte musikk til.
Gatens vestlige halvdel ble bebygd med tre- og fireetasjers leiegårder i 1870-årene, lenger øst funkisleiegårder fra 1930-årene. Til opp i 1920-årene var gatens nåværende midtparti en åpen løkke.
Bygninger m.m.:
2. En åtteetasjes blokk fra annen halvdel av 1960-årene, fasader også mot Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate, oppført av OBOS for Ullevål sykehus med 64 små leiligheter for sykehusets ansatte. I første etasje butikklokaler opprinnelig med bl.a. bank, postkontor og apotek, nå apotek og Jernia-forretning. Tidligere lå det her en toetasjes murbygning. I første etasje var følgende butikker: Toer’n tobakksforretning, en delikatesseforretning, en renserifilial og en moteforretning. På tomten ned mot Bjerregaards gate var det en fruktforretning og en kullforretning.
I denne gården bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeideren Julius Medvedeff (f. 1888). Han ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En snublestein er satt ned til minne om ham.
3. En treetasjes leiegård. Her bodde i de første krigsårene den jødiske syersken Sonja Sofie Eiris, (f. 1916) i første etasje. Hun ble deportert med Donau 26. november 1942, og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om henne. Også hennes bror Jacob, som bodde i Arups gate i Gamlebyen, ble deportert samtidig. Han døde 11. januar 1943.
5a. En fireetasjes leiegård der det er tre gamle butikklokaler. I det ene var Victoria Friser- og Fotpleiesalon, i det andre hadde Karl P. Nordby bakeriutsalg og kontitori og i det tredje var Bjørn Lampeskjermatelier.
7. Her var tidligere St. Hanshaugen brannstasjon.
15. En fireetasjes bygård fra slutten av 1800-tallet. Her åpnet Kristiania Kooperative Selskab en filial i 1909.
17. Her bodde en periode forfatteren Johan Falkberget.
19. En femetasjes OBOS-blokk med 54 leiligheter, oppført 1961 (ark. Sophus Haugen & Thor G. Solheim).
21. Her ble Statens sykepleieskole etablert i 1962. Den fikk høyskolestatus i 1981 og ble fra 1994 lagt inn under Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleieutdanning. Bygningen er senere blitt omgjort til studentboliger med navnet St. Hanshaugen Studentby, som også har adresse til Hans Ross' gate. Rehabilitert 2018. Studenthuset har etter rehabiliteringen i alt 402 boenheter; 68 single-leiligheter, 32 parleiligheter, 22 familieleiligheter og 276 hybler.
29. En fireetasjes leiegård fra 1930. I en leilighet i annen etasje i oppgang J bodde i de første krigsårene den jødiske glassmesteren Benjamin Lewenstein (f. 1883), innehaver av St. Hanshaugens Rammefabrik og Glasmester i Waldemar Thranes gate 5. Han var gift med Sara Clara (f. Blatt 1887). De hadde fem sønner, hvorav de tre eldste var glassmestersvenner, den nest yngste glassmesterlærling: Wulf (f. 1913), gift med Astrid Olava Nordbye hadde to mindreårige barn: Grethe og Hans Nordbye, Meier Bjørn (f. 1915), Salomon (f. 1916), Heimann Josef (f. 1920) og Leopold (f. 1922). Sammen med sønnene Meier Bjørn, Salomon og Heimann ble Josef og Sara Lewenstein deportert med Donau 26. november 1942. Sara Clara ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Benjamin døde en gang i januar 1943, Meier Bjørn 19. januar, Salomon 27. januar og Heimann Josef en gang i februar. I fortauet utenfor inngangen der de bodde, er det satt ned fem snublesteiner til minne om dem. Wulf satt internert på Berg frem til frigjøringen. Leopold og Wulfs kone og barn kom seg over til Sverige.
30. En del av et boligkompleks mellom Waldemar Thranes gate og Bjerregaards gate. På hjørnet mot Ungers gate hadde Oslo Samvirkelag avd. 26 butikk 1926–66, nå frisørsalongen Cherie og Maximas Hudpleiesalong.
39. En femetasjes boligblokk fra slutten av 1930-årene. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Carl Herman Matulsky (f. 1882), gift med Anna (f. Glick 1897) og svigermoren, enkefru Jenny Glick (f. Wolf 1874). Han drev salg av klær i Storgata 36, bod 19, Anna arbeidet hos Petrine Nielsen. De ble alle tre deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Tre snublesteiner er satt ned til minne om dem.
I tredje etasje bodde disponent Georg David Dsenselsky (f. 1895), gift med Mina (f. Aronstam 1912). Han var leder for firmaet A/S Arild, som han hadde grunnlagt i 1930. Bedriften som produserte sportsutstyr, ryggsekker, telt osv, hadde fra 1936 lokaler i Bidenkaps gate 2. Dsenselsky ble deportert med Donau 26. november 1942 og ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Mina kom seg over til Sverige sammen med søsteren Amalie, men hennes far og to søstre ble drept i Auschwitz. En snublestein er satt ned til minne om ham.
41. Et leiegårdskompleks fra 1937– 38. I en leilighet i fjerde etasje bodde i begynnelsen av krigen den jødiske kjøpmannen Bernhard Gordon (f. 1905), som drev firmaet Trikotasjehjørnet i Jens Bjelkes gate 12. Han var gift med Edith (f. Bodd 1901); de hadde tre barn som alle var skoleelever. Arne (f. 1928), Leopold (Leo) (f. 1932) og Doris (f. 1934). Hele familien ble deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Edith og de tre barna drept i gasskammer. Når Bernhard døde, er ikke kjent. I fortauet utenfor gården er det satt ned fem snublesteiner til minne om dem.
56. Et leiegårdskompleks fra 1934 med fasader mot fire gater. Her i femte etasje i oppgang C bodde i de første krigsårene den ungarske flyktningen, journalisten, språklæreren og oversetteren Emeric (Imre) Prager (f. 1902). Han ble deportert og døde i Tyskland i februar 1945. En snublestein er satt ned til minne om ham. - Se også Waldemar Thranes gate 47.
66. En femetasjes leiegård. I tredje etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske murerhåndlangeren Elias Wolkoff (f. 1923) på hybel hos fru Dagny Aasen, som hadde syatelier. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og kom til Auschwitz, der han døde 19. januar 1943. En snublestein er satt ned til minne om ham.
68. En femetasjes leigård nesten borte ved Uelands gate. I en leilighet i femte etasje bodde i de første krigsårene den jødiske tobakksarbeideren hos M. Glott, Moritz Steinsapir (f. 1906), gift med Fanny (f. Samersav 1907), de hadde sønnen Arne Willy (f. 1937). De ble alle tre deportert med Donau 26. november 1942. Fanny og lille Arne Willy ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Moritz døde 18. januar 1943. Tre snublesteiner er satt ned til minne om dem. Også hans foreldre og bror som bodde i Kirkegårdsgata, ble drept i Auschwitz.