Forskjell mellom versjoner av «Sinsenkrysset»
(Created page with "Flerplanskryss som forbinder Store Ringvei (Ring 3, Rv. 150) med Trondheimsveien (Rv. 4). Anlegget er Oslos kanskje mest berømte og beryktede veikryss. Trafikken går nå i e...") |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Sinsenkrysset''', flerplanskryss som forbinder [[Store Ringvei]] ([[Ring 3]], Rv. 150) med [[Trondheimsveien]] (Rv. 4). Anlegget er Oslos kanskje mest berømte og beryktede veikryss. Trafikken går nå i egne plan langs Ringveien og Trondheimsveien, med rundkjøring for av- og påkjøring i «mellometasjen». Tidligere gikk trikken under rundkjøringen til vendesløyfen i [[Muselunden]]; trikken er nå lagt litt vestenfor krysset og går under Ringveien. | |
− | Sinsenkrysset har vært trafikknutepunkt allerede fra 1800-tallet. Den første rundkjøringen i Sinsenkrysset ble bygd 1957, men alt 1962, da Store Ringvei ble åpnet som fire felts vei fra Økern til Sinsenkrysset, var kapasiteten i krysset sprengt. Opp gjennom 1960-årene var Sinsenkrysset en av byens mest beryktede trafikkflaskehalser. Trondheimsveien ble lagt i bro over krysset i 1970. I 1992 ble trikketraseen omlagt, og 1994 ble Store Ringvei lagt i lokk under rundkjøringen. | + | Sinsenkrysset har vært trafikknutepunkt allerede fra 1800-tallet. Den første rundkjøringen i Sinsenkrysset ble bygd 1957, men alt 1962, da Store Ringvei ble åpnet som fire felts vei fra [[Økern (strøk)|Økern]] til Sinsenkrysset, var kapasiteten i krysset sprengt. Opp gjennom 1960-årene var Sinsenkrysset en av byens mest beryktede trafikkflaskehalser. Trondheimsveien ble lagt i bro over krysset i 1970. I 1992 ble trikketraseen omlagt, og 1994 ble Store Ringvei lagt i lokk under rundkjøringen. |
− | Sinsenkrysset markerer grensen mellom bydelene Sagene, Grünerløkka, Bjerke og Nordre Aker. | + | Sinsenkrysset markerer grensen mellom bydelene [[Sagene (bydel)|Sagene]], [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]], [[Bjerke (bydel)|Bjerke]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]. |
− | «Sinsenkrysset» er også blitt et begrep i norsk distriktspolitikk, der «Oslo-folk» ble beskyldt for ikke å vite noe om/bry seg noe om det som skjedde «nord for Sinsenkrysset». Uttrykket dukket opp i revyer i 1960-årene. Bruken av Sinsenkrysset som begrep har trolig sammenheng med at den tidligere innfartsveien fra nord endte her (før E 6 ble lagt gjennom Djupdalen). | + | ''«Sinsenkrysset»'' er også blitt et begrep i norsk distriktspolitikk, der «Oslo-folk» ble beskyldt for ikke å vite noe om/bry seg noe om det som skjedde «nord for Sinsenkrysset». Uttrykket dukket opp i revyer i 1960-årene. Bruken av Sinsenkrysset som begrep har trolig sammenheng med at den tidligere innfartsveien fra nord endte her (før [[E 6]] ble lagt gjennom Djupdalen). |
+ | [[Kategori:Gater]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] |
Revisjonen fra 4. mai 2018 kl. 13:17
Sinsenkrysset, flerplanskryss som forbinder Store Ringvei (Ring 3, Rv. 150) med Trondheimsveien (Rv. 4). Anlegget er Oslos kanskje mest berømte og beryktede veikryss. Trafikken går nå i egne plan langs Ringveien og Trondheimsveien, med rundkjøring for av- og påkjøring i «mellometasjen». Tidligere gikk trikken under rundkjøringen til vendesløyfen i Muselunden; trikken er nå lagt litt vestenfor krysset og går under Ringveien.
Sinsenkrysset har vært trafikknutepunkt allerede fra 1800-tallet. Den første rundkjøringen i Sinsenkrysset ble bygd 1957, men alt 1962, da Store Ringvei ble åpnet som fire felts vei fra Økern til Sinsenkrysset, var kapasiteten i krysset sprengt. Opp gjennom 1960-årene var Sinsenkrysset en av byens mest beryktede trafikkflaskehalser. Trondheimsveien ble lagt i bro over krysset i 1970. I 1992 ble trikketraseen omlagt, og 1994 ble Store Ringvei lagt i lokk under rundkjøringen.
Sinsenkrysset markerer grensen mellom bydelene Sagene, Grünerløkka, Bjerke og Nordre Aker.
«Sinsenkrysset» er også blitt et begrep i norsk distriktspolitikk, der «Oslo-folk» ble beskyldt for ikke å vite noe om/bry seg noe om det som skjedde «nord for Sinsenkrysset». Uttrykket dukket opp i revyer i 1960-årene. Bruken av Sinsenkrysset som begrep har trolig sammenheng med at den tidligere innfartsveien fra nord endte her (før E 6 ble lagt gjennom Djupdalen).